Afroamerikanere protesterer mot at røvet kunst skal tilbake til Afrika
Et stort amerikansk museum ville gjøre opp for historiske misgjerninger og sende røvet kunst tilbake til Afrika. Nå saksøkes de av afroamerikanere som vil ha «tilgang til arven sin».
I1897 raserte britiske soldater kongeriket Benin i dagens Nigeria. Det var en hevn for angrep på briter. Som en del av «straffen» tok soldatene med seg tusenvis av kunstverk. Noe ble gitt til British Museum. Noe beholdt soldatene selv, som lønn for strevet. Resten ble solgt på auksjon for å finansiere massakren.
Angrepet i 1897 betød slutten på kongeriket Benin, som ikke må forveksles med dagens stat Benin.
Kunstgjenstandene er utstilt på museer i både Europa og USA. Selv om de fleste gjenstandene er i messing, går de under fellesnavnet «Benin Bronzes».
Ved siden av å være kunsthåndverk på svært høyt nivå, forteller de om viktige deler av Vest-afrikas historie. Ikke minst viser de bilder fra den første kontakten med europeere på 1500-tallet.
Gjenstandene regnes som svært verdifulle. For et par år siden ble en byste solgt til en privat samler for 10 millioner pund, godt over 100 millioner kroner. 60 års diskusjon. Nigeria vil ha tilbake kunstskattene. De har jobbet med dette siden landet ble selvstendig i 1960.
De siste årene har forhandlingene skutt fart. Ikke minst fordi det er blitt større internasjonal bevissthet rundt forbrytelsene som ble begått i de europeiske koloniene. Mange stater har bedt om unnskyldning for overgrepene.
I august underskrev den tyske regjeringen en avtale om å levere tilbake flere viktige gjenstander, meldte Reuters.
Lignende avtaler er inngått med flere britiske og amerikanske museer.
I mars sa The Smithsonian Muhar seum i den amerikanske hovedstaden at de vil sende 39 gjenstander tilbake der de kom fra.
Da ble det bråk fra uventet hold.
Saksøker museum. Organisasjonen Restitution Study Group (RSG) saksøker nå The Smithsonian. De krever at kunstverkene blir værende i USA.
Men RSG er ikke en gruppe med hvite konservative som reagerer på «politisk korrekthet» og «woke» kultur. Snarere tvert imot.
Siden år 2000 har Deadria Farmer-paellmann ledet RSG og kjempet for at etterkommere av slaver skal få oppreisning. Hun er selv afroamerikaner.
Mener kunsten tilhører etterkommerne. I en e-post til Aftenposten forklarer Farmer-paellmann hvorfor hun mener at kunststykkene tilhører slavenes etterkommere.
Kort fortalt handler det om en vanskelig del av slaveriets historie. Afrikanere solgte slaver til kolonimakten. Kongeriket Benin tok seg betalt i bronse og messing, for å selge slaver fra andre afrikanske kulturer. Disse metallene ble brukt til å lage mye av kunsten Nigeria nå krever tilbake.
Farmer-paellmann skriver at dette er kunst forfedrene hennes betalte for med sine liv. Derfor tilhører den henne og andre etterkommere fra denne regionen.
Kunst fra før slavetiden er hun helt enig i at kan returneres til Nigeria. Den er ikke en del av slaveriets historie.
Hun har også kontaktet British Museum i London, med krav om at tilbakeleveringen stanses. I stedet vil hun ha en ny avtale, der eierskapet deles mellom museet og slavenes etterkommere.
– Like onde som forfedrene. Da BBC fortalte om søksmålet mot Smithsonian, skrev journalisten at nigerianere som hører FarmerPaellmanns argumenter, lo godt.
Akkurat den latteren overrasker henne ikke så veldig mye, skriver hun til Aftenposten. Det var Benin-riket som solgte hennes forfedre til slavehandlerne.
– For etterkommere av slaver er kongeriket Benin det samme som nazistene er for jøder, skriver hun.
– De solgte oss for å kunne lage kunsten. Og i 300 år slaktet de oss i ritualer på altere dekorert med bronsefigurene.
Hun spør om det ville vært akseptabelt om tyskerne lo av jøder som krever verdigjenstandene sine tilbake.
– Jeg mener at de som ler, er like onde og ufølsomme som forfedrene som solgte slaver, skriver hun.
Lover ikke å gi seg. Aftenposten spurt om logikken hennes også kan brukes av British Museum for å beholde parthenonskulpturene som ble tatt fra Hellas for 200 år siden.
Farmer-paellmann svarer at det er en helt annen problemstilling.
Eksilgrekere i London kom dit ikke som slaver, og de kan fritt bevege seg mellom landene for å oppleve kunsten, mener hun.
Til slutt lover hun ikke å gi seg, uansett hva Vestens museer gjør:
– Vi er svarte etterkommere av slaver, derfor tror de at ingen bryr seg om oss. Tragisk nok kan det hende at de har rett, men denne gangen skal de virkelig få motstand.
❝ For etterkommere av slaver er kongeriket Benin det samme som nazistene er for jøder
Deadria Farmer-paellmann, Restitution Study Group (RSG)