Laksenæringen vil ha det vannkraften har fått
Laksenæringen vil ha skattereglene kraftprodusentene nettopp har fått. Den hevder nye skatteregler stopper fersk laks på vei til kjøledisken.
Det spisser seg til mellom regjeringen og laksenæringen i konflikten om skatt på oppdrett.
Mandag varslet det store sjømatkonsernet Salmar at det permitterer 851 ansatte. Lerøy Seafood varslet i forrige uke permittering av 339 ansatte. Sammen sto de for nesten en fjerdedel slaktet laks i fjor, regnet i tonn.
I foredlingsbedriften Romsdal Processing er 94 varslet permittert. Bedriften jobber for Lerøy og er delvis eid av Lerøy.
Felles for de aller fleste av permitteringene er at de skjer innenfor videreforedling av laks og ikke innen oppdrett. Næringen begrunner permitteringene med regjeringens forslag til ekstra skatt på såkalt grunnrente i oppdrett fra neste år (se faktaboks).
Med og uten ekstra skatt. Grovt forenklet kan sjømatnæringen deles i to:
→ Oppdrett i merder i sjøen med tilhørende slakting.
→ Videreforedling av laksen, for eksempel til røykelaks, ferske filetstykker i form eller frosne stykker i lange plastremser.
De store oppdretterne driver med begge deler i samme konsern.
Videreforedlingen e rikke omfattet av forslaget t ilsk attpå grunnrente. Likevel er det her permitteringene kommer. Årsaken er at skatteforslaget ifølge næringen har fjernet foredlingsbedriftene s mulighett i lå kjøpe laks fra oppdrett på lange kontrakter til fast pris. Derfor stopper de opp.
Dette sier næringen. Etter regjeringens forslag vil grunnrenteskatten bli basert på børspriser på laks på børsen Nasdaq. Denne prisen tjener som en normprispris uavhengig av den faste prisen i lange kontrakter.
Normpris skal hindre at oppdretterne uthuler skattegrunnlaget ved å selge laksen billig til egen videreforedling.
– Etter forslaget om grunnrenteskatt på normpris, er det ingen som vet hva prisen (i skattleggingen, red.anm.) blir. Da tør man ikke inngå noen kontrakter, i frykt for å måtte betale skatt på en inntekt man ikke har, sa konsernsjef Frode Arntsen i Salmar til E24 i forrige uke
Foredlingsbedriftene sier de må ha lange kontrakter med fast pris.
– For å bearbeide laksen må vi ha langtidskontrakter, og dette markedet er nesten helt borte etter regjeringens forslag om tredobling av skatten og modellen de bruker, sa konsernsjef Henning Beltestad i Lerøy Seafood Group i en pressemelding.
For ørret er det ikke børspriser, så den ekstra skatten vil basere seg på oppnådde priser i kontraktene. Men omfanget av ørretoppdrett er mye, mye mindre enn for laks.
Kraftbransjen har fått det. Vannkraft har allerede en slik grunnrenteskatt som oppdrett er i ferd med å få. Men reglene i vannkraft er i endring.
Problemet har vært det samme som i oppdrett: Kraftselskapene har i liten grad tilbudt næringslivet og husholdningene kraftkontrakter til fast pris.
Torsdag i forrige uke foreslo Finansdepartementet at den faktiske prisen i fastpriskontrakter skal legges til grunn når skatten på grunnrente i vannkraft skal beregnes. Hittil har det vært børsprisen på kraftbørsen Nord Pool.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil gi bedrifter og husholdninger et bedre tilbud på kontrakter med fast pris.
– Med dette forslaget og disse klargjøringene vil bransjen i større utstrekning kunne tilby denne type avtaler, som mange norske bedrifter har signalisert at de ønsker seg, sa han i en pressemelding.
Men hvorfor kan ikke lakseoppdrett få det vannkraften har fått? E24 sendte fredag ettermiddag spørsmål til Finansdepartementet om dette. De hadde ikke mulighet til å svare mandag.
«Et viktig skritt». Og er det vannkraftens regler laksenæringen vil ha? Adm. direktør Geir Ove Ystmark i næringsorganisasjonen Sjømat Norge svarer:
– Det ville vært et viktig skritt i riktig retning. Men det er mange andre svakheter i regjeringens forslag. Vi vil derfor utsette innføringen av lakseskatten til 1. januar 2024.
Ystmark sier regjeringens forslag skattlegger det han kaller en «teoretisk inntekt».
– Skatten vil bli basert bare på en liten del av den laksen vi selger. Laksen som selges på børsen er av veldig høy kvalitet og prisen er systematisk mye høyere enn det vi oppnår i markedet med kontrakter, sier han.
Høy og lav skatt. Skatt på grunnrente blir bare lagt på virksomhet som utnytter knappe naturressurser (se faktaboks). Utfordringen for skattemyndighetene oppstår fordi oljeutvinning, kraftproduksjon og oppdrett skjer i konserner som også driver beslektet virksomhet.
Lakseselskapene foredler for eksempel den slaktede laksen til fileter i aluminiumsform. Her oppstår det ikke grunnrente. Skatten på overskuddet i foredling er, og skal fortsatt være, 22 prosent. Det er som i annet næringsliv.
Motiv til å flytte overskudd. Men når oppdrett har 40 prosent ekstra skatt og videreforedlingen ikke har det, oppstår det et motiv til å fakturere den slaktede laksen billig til foredlingsfabrikken:
→ Det vil senke uddet der det er grunnrente og høy skatt (oppdrett).
→ Det vil tilsvarende øke over- skuddet der skatten er relativt lav (foredling).
Dette er som regel to selskaper i samme konsern, slik at konsernledelsen er på begge sider av bordet. De er ikke uavhengige parter. Skattemyndighetens kontroll med den fakturerte prisen er krevende.
Derfor er det normpriser i grunnrenteskatten både i olje og vannkraft. Skatten er basert på en definert pris ingen kan påvirke. Den kan for eksempel hentes fra en børs eller i markeder der den enkelte skattyter ikke har makt.
For laksenæringen vil Vedum bruke prisene fra laksebørsen. «Det reduserer (...) risikoen for lekkasje av grunnrenteinntekt til øvrig virksomhet», skriver han i sitt forslag.
❝ Skatten vil bli basert bare på en liten del av den laksen vi selger
Geir Ove Ystmark, adm. direktør i Sjømat Norge