Fikk en ny vår med testosteron-behandling
– Det er som å gå fra å være statist i eget liv, til å spille hovedrollen, sier Fredrikke Steen Hansen (52). Mange kvinner i overgangsalderen vil ha effekt av behandling med testosteron, mener eksperter.
Tidlig i 40-årene ble Hansen kastet inn i overgangsalderen. Hun fjernet begge eggstokkene grunnet genfeilen BRCA1, som øker risikoen for bryst- og eggstokkreft. Nærmest over natten ble alt forandret.
En ny vår. Med den største «fabrikken» for østrogen- og testosteronproduksjon fjernet, tok livet en brå vending.
– Jeg følte meg deprimert, tiltaksløs og sliten. Det føltes som om jeg mistet meg selv, sier Hansen om tiden etter at hun fjernet eggstokkene.
For elleve år siden begynte hun med testosteronbehandling. Kontrastene kunne knapt vært større. Som 40-åring trente hun ingenting. Nå går hun mellom fire og fem mil hver uke.
– Jeg føler meg både yngre og sprekere. Jeg har den samme drivkraften som da jeg var ung, smiler hun. Til tross for at det er høst, har Hansen fått en ny vår med testosteron. Nå ønsker hun mer åpenhet rundt testosterontilskudd for kvinner.
– Min motivasjon for å snakke om dette, er at jeg mener veldig mange kan ha nytte av denne informasjonen, sier hun.
Hvorfor snakkes det ikke mer om behandlingen?
Preget av fortiden. Marianne Natvik er leder for faggruppen for gynekologi, under Norsk forening for allmennmedisin. Hun erkjenner at norske fastleger har en vei å gå.
– En ting er ikke å ha hørt om det, noe jeg tror de fleste har. Noe annet er å foreskrive dette, som vi kanskje ikke opplever at vi har erfaring med. I tillegg er terskelen litt høyere for alle medikamenter det ikke står om i felleskatalogen, sier hun.
For testosteron til kvinner finnes ikke pr. i dag i Norge. Kvinner må bruke preparater utarbeidet til menn. Selv om retningslinjene for hormonbehandling har forandret seg stort siste 20–30 år, tror Natvik at fastlegene fremdeles er preget av fortiden.
– Vi leger er opplært til å lindre, ikke skade, og legger kanskje listen høyere enn det retningslinjene tilsier. Noe forskning er der, men den er ikke omfattende nok. Og vi vet ikke nok om langtidsbruk av testosteronbehandling, sier Natvik.
Norge henger etter. Kreftsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning ved kreftseksjonen ved Bærum sykehus, Randi Gjessing, mener det er et tydelig behov for mer kompetanse blant norske fastleger.
– Jeg må hele tiden forsvare behandlingen. Når jeg er på sexologikonferanser i Europa, er testosteron til kvinner langt mer vanlig, forklarer hun.
Årlig holder hun over hundre foredrag om behandlingen, hovedsakelig for helsepersonell. Gjessings erfaring er at svært få leger kjenner til muligheten og møter ofte den nye informasjonen med skepsis.
– Jeg mener at vi henger etter i Norge. Det finnes gode studier som viser effekten av testosteronbehandling for kvinner, sier Gjessing. Og effekten er av og til så stor at den kan ses med det blotte øyet.
Livsforandrende. – Jeg ser det nesten når jeg henter dem på venterommet. Jeg kan se det på hvordan de går, smiler og hele holdningen, sier Randi Gjessing entusiastisk. Sexologen har behandlet hundrevis av kvinner med testosteron, både med og uten genfeil. Og for de pasientene som har effekt av behandlingen, spares det ikke på superlativene.
– Det mange sier er: «før var livet mitt svart-hvitt, nå er det farger». «Nå kjenner jeg meg selv igjen.» Noen får hele livsenergien tilbake, sier sexologen. Men Gjessing understreker også at det ikke er alle som har effekt av behandlingen.
Basert på egne erfaringer anslår hun at ca. 50 prosent av hennes pasienter har veldig god effekt av å få testosteron. Den andre halvparten har alt fra liten, til ingen effekt.
– Det er ikke slik at dette er en vidundermedisin for alle, men det er så utrolig gøy med dem som har stor effekt.
Det er heller ikke nevneverdige bieffekter ved en slik behandling, ifølge Gjessing. Noen melder om litt mer uren hud. Andre kan få litt økt behåring der man smører på «gelen», men da er det bare å variere hvor du påfører produktet.
Gjessing får støtte fra Anne Dørum, overlege ved avdeling for gynekologisk kreft ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. På spørsmål om det er noen risiko forbundet med behandlingen, er hun tydelig.
– Nei, kvinner bruker veldig lav dosering sammenlignet med menn. Noen kan få økt hårvekst i ansikt, men det er ofte doseavhengig. Noe av nedbrytningsproduktet blir til østrogenlignende varianter, det kan muliges være litt uheldig for dem som har hormonfølsom brystkreft. Men den risikoen er i praksis neglisjerbar, sier Dørum.
Når bør du vurdere behandlingen? Begge ekspertene mener at hormonbehandling burde være langt mer utbredt enn det er nå.
– At dette skulle vært langt mer brukt, da tenker jeg også på østrogen, er det ingen tvil om, sier sexolog Gjessing.
Overlege Dørum sier at dersom du har symptomer som kan gi
At dette skulle vært langt mer brukt, da tenker jeg også på østrogen, er det ingen tvil om
Randi Gjessing, sexolog og spesialsykepleier
mistanke om lave testosteronverdier, kan det være lurt å ta en blodprøve. Men den viktigste indikatoren på om du har lave nivåer, er å prøve produktet.
– Gi det et forsøk i to måneder, bruker jeg å si. Hvis du opplever en markant bedring, er det du trenger, presiserer Dørum.
Klassiske overgangsplager kombinert med manglende energi og motivasjon, kan være en indikasjon på at nivåene av testosteron er for lave, forklarer hun.
Til kvinner som har mistanke om at de har lave testosteronverdier, sier Gjessing:
– Oppsøk en lege som har litt erfaring med dette. Har man en fastlege som ikke har nok kunnskap, burde man oppfordre legen til å sette seg inn i behandlingen.