Vil straffe regimekritikere med døden
Rundt 1000 iranere risikerer å bli stilt for retten for å ha demonstrert. Rapperen Saman Yasin har fått en knusende dom.
Afshin Ismaeli, Tor Arne Andreassen og Hanne Christiansen
Det startet med at 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt. Siden har det vokst til en landsdekkende protestbølge som krever at regimet går av.
Nå tyr iranske myndigheter til stadig mer brutale grep for å skremme demonstrantene og å slå ned uroen.
I forrige uke ba iranske parlamentarikere om at domstolene gir dødsstraff til alle som blir arrestert for å demonstrere.
De ba rettsapparatet om å vise besluttsomhet mot demsomhar deltatt i opptøyene. 227 av de 290 parlamentsmedlemmene stemte for forslaget.
Én ung musiker har allerede fått vite at han kanskje må bøte med livet.
Dømt for «krig mot Gud». Den kurdiske sangeren og rapperen Saman Yasin (27) er kjent for sine samfunnskritiske tekster.
Han har spilt inn flere protestsanger omarbeidsledighet og undertrykkelse. På Instagram ga han sin støtte til demonstrantene.
Den 2. oktober ble han arrestert i hjemmet sitt i Teheran. Fire uker senere ble han fremstilt for en domstol, tiltalt for såkalt «mohareb». Dette er et straffebud som stammer fra koranen. Den tiltalte anklages for å undergrave Guds samfunn på jorden. Altså for å «føre krig mot Gud på jorden».
Forbrytelsen kan gi dødsstraff, ifølge sharia – islamsk lov.
Kan ha blitt torturert. Under rettssaken, som ble sendt på statlig TV i Iran, hevdet aktor at Yasin hadde skuttmed pistol. Aktor mener Yasin har konspirert med andre for å skade landets sikkerhet. Det kommer frem av et sammendrag på det iranske rettsvesenets nettsider.
Under rettssaken bestred ikke den tiltalte rapperen at han hadde et våpen, viser den offisielle rapporten fra retten.
– Jeg hadde ikke noe valg, skal Yasin ha sagt til familien sin i ettertid.
Spørsmålet er om han kan ha blitt presset til å erkjenne noe han ikke har gjort.
Under tiden i varetekt skal han ha blitt utsatt for alvorlig mental og fysisk tortur, ifølge opplysninger somden kurdiskemenneskerettsgruppen Hengaw har delt med Aftenposten.
Flere menneskerettsgrupper mener iranske myndigheter bruker vold og tortur mot arresterte demonstranter.
– Han er helt alene. – I Iran er dessverre rettsvesenet en del av det undertrykkende systemet, sier Hossein Ahmadi Niaz til Aftenposten. Han er en iranskmenneskerettsadvokat som lever i eksil i Nederland.
– Domstolen, dommeren og aktoratet er alle en del av regimet, sier Niaz.
Advokaten forsvarte Ramin Hossein Panahi, en politisk aktivist som i 2018 ble dømt og henrettet for «mohareb». Han forklarer at forbrytelsen har flere ulike straffer, som amputasjon av en arm eller et ben – og i verste fall dødsstraff.
Den 29. oktober falt dommen i saken til Saman Yasin. Rapperen la hendene i hodet i fortvilelse da
dommeren slo fast at han var skyldig.
Det er imidlertid ennå ikke klart hvor streng straff Yasin vil få. Advokaten tror først og fremst at myndighetene bruker dette som en måte å skremme og undertrykke demonstrantene.
Men Yasin er likevel i en håpløs situasjon, understreker Niaz:
– Denne rapperen er helt alene, han har ikke engang tilgang til advokat. Det finnes ikke rettferdighet i en slik domstol.
Første dødsdom avsagt.
Nå frykter mange at flere demonstranter vil få samme dom som Yasin.
Iranske myndigheter har sagt de vil rettsforfølge rundt 1000 mennesker som er blitt arrestert for å ha deltatt i demonstrasjonene.
I Iran er det vanlig med vagt formulerte tiltaler om demonstranter og dissidenter som har brutt regler for nasjonal sikkerhet.
Det er heller ikke uvanlig med masserettssaker.
Mandag skal en 26 år gammel mann ha blitt tiltalt for «mohareb for å ha satt fyr på en søppelkasse i Teheran. Det skriver det semi-statlige nyhetsbyrået Tasnim.
Og søndag kom meldingen om at en iransk domstol har avsagt den første dødsdommen i forbindelse med demonstrasjonene.
Vedkommende skal ha fått dommen for blant annet angivelig ildspåsettelse i en offentlig bygning og forbrytelser mot rikets sikkerhet.
Iran er det landet i verden som bruker dødsstraff nest oftest, ifølge Amnesty International. Kun Kina henretter flere. I 2021 bleminst 314 mennesker henrettet i Iran, ifølge NTB.
Tror 14.000 er arrestert.
Til tross for truslene fra myndighetene, fortsetter iranerne å demonstrere. Fredag var det nok en gang store protester flere steder i landet.
Særlig i byen Zahedan, sørøst i landet. Der hadde tusenvis møtt opp for å markere at det er 40 dager siden den blodigste dagen hittil siden Mahsa Aminis død. Fredag
30. september ble over 80 mennesker drept på én dag i sammenstøt med sikkerhetsstyrkene i byen.
I løpet av de siste åtte ukene er dessuten tusener avmenn, kvinner og barn blitt arrestert av politiet, ifølge iranske aktivister.
Det kan være snakk om så mange som 14.000, ifølge HRANA. Det er en medieorganisasjon drevet av iranske menneskerettsaktivister.
Blant de arresterte er aktivister, studenter, advokater, journalister og menneskerettsforkjempere, sa Javaid Rehman i forrige uke. Han er FNS spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Iran.
Den Oslo-baserte gruppen Iran Human Rights mener over 300 demonstranter er blitt drept. Blant dem skal minst 40 være barn.
I Iran er dessverre rettsvesenet en del av det undertrykkende systemet
Hossein Ahmadi Niaz, iransk menneskerettsadvokat