Sprekker netttrollene om de verifiseres?
Elon Musk vil ta betalt for å verifisere Twitters kranglevorne brukere. Er det noen vits? – Kan være til stor hjelp, tror forsker.
Verdens rikeste mann er blitt Twitters eneveldige hersker. Han vil redde plattformen som et tempel for ytringsfriheten og gjennomfører planer i et svimlende tempo.
En ting Elon Musk har sagt siden oppkjøpsplanene ble lansert: De falske kontoene skal fjernes, og alle virkelige mennesker skal autentiseres.
Det første produktet for verifisering kom skjevt ut fra start. Både navn som Jesus Kristus og forfalskninger av nålevende mennesker som George W. Bush har klart å få «verifisert» sine kontoer. Lanseringen gikk så dårlig at produktet måtte trekkes tilbake.
Men la oss likevel si at dette er barnesykdommer som kan repareres. Vil verifisering kunne «redde» sosiale medier som Twitter?
Førsteamanuensis Karoline Ihlebæk ved Oslo Met har forsket på tematikken.
– Verifisering av brukerne kan ha stor betydning, sier hun.
– Det ser man spesielt nå, når falske kontoer er en aktiv propagandastrategi for ulike aktører som går inn for å fyre opp under hat og konflikter. Dette er jo blitt en stor demokratisk utfordring, fordi det nører opp under konflikter som allerede eksisterer i samfunnet, påpeker Ihlebæk.
Tar betalt. På Twitter må brukere som vil ha verifisering betale åtte dollar måneden. For pengene får de et blått kryss på kontoen. Det indikerer at de skal være litt mer til å stole på enn andre kontoer. Ihlebæk er slett ikke sikker på at det vil fungere å ta betalt for verifisering.
– For veldig mange vil det være en ganske høy terskel å betale for noe sånt. Det kan kanskje fungere bra for en spesiell gruppe. Men jeg tror ikke at folk flest vil betale for å delta i en debatt med verifisert bruker. Likevel synes jeg absolutt at verifisering er en bra ting, sier hun.
Verifisering er ikke nok til å løse hele problemet med usaklige og ufine debatter Marjan Nadim, forsker, Institutt for samfunnsforskning
Hvis du jobber for rettigheter til en gruppe som er kriminalisert, er det risikabelt å stå frem med fullt navn Ina Roll Spinnangr, Foreningen Tryggere Ruspolitikk
Anonymitet viktig. Anonyme brukere er et hett tema i denne sammenhengen. Det kryr av dem på Twitter, og en del av dem har alt annet enn gode hensikter. Samtidig har noen legitime grunner til å være anonyme. Verifisering trenger ikke bety at anonymitet blir umulig, men det blir vanskeligere.
Dette er Ina Roll Spinnangr skeptisk til. Hun er daglig leder for over 2000 medlemmer i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.
De arbeider for å gå «fra straff til hjelp» i ruspolitikken. Siden narkotikabruk fortsatt er kriminelt i Norge, er mange av feltets politiske debattanter anonyme.
Tidligere i høst ga derfor Tryggere Rusreform en pris til en gruppe som kaller seg «narkotwitter Dette er en løs sammenslutning av delvis anonyme debattanter som går inn for avkriminalisering i narkopolitikken.
– Hvis du jobber for rettigheter til en gruppe som er kriminalisert, er det risikabelt å stå frem med fullt navn, sier Ina Roll Spinnangr.
Hun påpeker at det å arbeide for en ny ruspolitikk har lenge vært årsak til mistanke om at man selv bruker ulovlige rusmidler.
– Flere aktivister har følt seg forfulgt av politiet. Det at man kan opprette anonyme profiler, gjør at man har mulighet til å påvirke og dele informasjon som man vanligvis ikke hadde turt å dele, sier Spinnangr.
I utdelingsteksten påpeker Tryggere Ruspolitikk at arbeidet til narkotwitter har ført til svært viktige avsløringer, og at alle er dem stor takk skyldig.
Krever Bankid av debattanter. Mediehuset Teknisk Ukeblad (TU) har fersk erfaring med verifisering av brukere. I begynnelsen av oktober begynte alle selskapets publikasjoner å kreve Bankid av alle debattanter i kommentarfeltet. Dermed gikk de fra å ha svært mange anonyme og ikke-verifiserte brukere, til å ha verifisering og fullt navn på alle.
Ansvarlig redaktør Jan M. Mo
berg forteller at omleggingen har ført til voldsomt fall i antall debattinnlegg. Brukernemå nemlig opprette egen bruker for Tumediene. Tidligere kunne alle de 350.000 debattantene som hadde en bruker på diskusjon.no delta. TU har bare 20.000 betalende brukere.
Mobergs mål er at antall innlegg skal nå opp til en tredjedel eller halvparten av nivået før omleggingen. Han tror ikke de som elsket anonym debatt, noensinne vil komme tilbake. Likevelmener han det var riktig å legge om.
– Ofte hakket et knippe gjengangere på hverandre. Nå ser vi at folk tenker seg mer om. Miljøet ermer saklig og kyndig. Slik verifisering bør derfor bli normen fremover, selv om jeg skjønner at Bankid for å skrive kommentarer er nytt i Norge, sier han.
Mister anonymitet. Anonymitet har både fordeler og ulemper.
Forsker Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning har dybdeintervjuet ni aktive nettdebattanter. De opplever hets fordi de står åpent frem med kontroversielle synspunkter.
– Informantene våre opplever selv at de må tåle å bli upopulære fordi de gir de stemmeløse en stemme. Dette beskriver de som et offer, forteller hun.
Informantene hennes peker på at anonymitet senker debattnivået, og at anonyme tillater seg å hetse mer.
– Man kan lettere havne i spiraler der man tolker hverandre i verst mulig mening. Denne analysen beskrives også av forskere, sier Nadim.
Hun tror likevel ikke på verifisering som en definitiv løsning.
– Jeg vil tro verifisering kan bidra til et visst punkt. Men det er ikke nok til å løse hele problemet med usaklige og ufine debatter. En årsak er at debattantene uansett ikke er i umiddelbar nærhet av hverandre. De synes også budskapet er så viktig at harde uttalelser kommer uansett, påpeker Nadim.
Komplisert. Hvorvidt Twitter faktisk er i stand til å verifisere brukere, slik for eksempel Teknisk Ukeblad har gjort, er usikkert. I Norge er det teknisk sett mulig. Men internasjonalt finnes ikke noe allment systemfor verifisering av mennesker på nett.
Prosessen for å få den blå haken er endret. Brukerne har tidligere blitt sjekket for om de er aktive, viktige og autentiske. I vilkårene for Twitter Blue heter det foreløpig at brukere som betaler for et blått kryss på abonnementet, ikke lenger gjør det.
I stedet lener Twitter seg nå på verifiseringen som trengs for å få betalt det nye abonnementet med et kredittkort. Dette garanterer likevel ikke at brukeren er den hen utgir seg for.
Onsdag tvitret Elon Musk at brukerne må være forberedt på at Twitter kommer til å gjøre en rekke dumme ting i månedene fremover – og deretter bare beholder de nye tiltakene som fungerer.
Om tiltakene faktisk virker, er foreløpig uklart – også for Twitter-ledelsen selv.