Nå er det slutt på daglige korona-tall fra FHI
FHI legger ned en av de viktigste datakildene til ferske tall om koronapandemien i Norge.
Norge skal styres på data. Det var mantraet til statsråder og helsebyråkrater gjennom pandemien. Nå legger Folkehelseinstituttet ned Sykdomspulsen. Dette har vært kilden til daglige oppdaterte korona-tall.
Milliardene har rent raskt ut tidligere i pandemien. Kostnadene ved smittetiltak og støtteordninger kom på mange hundre milliarder kroner.
Ved å legge ned Sykdomspulsen, kuttes utgifter for anslagsvis tre millioner kroner. Dette er det siste av flere kutt som berører pandemiovervåkingen.
Hvorfor er dette viktig? Det er lenge siden helsemyndighetene og mediene sluttet å bry seg om smittetallene. Det viktigste nå, etter at de fleste av oss har vært både smittet og vaksinert flere ganger, er sykehustall. Og sykefraværet, som blir høyt også denne vinteren.
Den dårlige nyheten er at dataene kommer mindre hyppig til kommunene.
Manglende data var en viktig årsak til at det i perioder ble innført tiltak for sent. Svake data kan også ha ført til at smittetiltakene var altfor strenge i andre perioder.
I ettertid er det bred enighet om at skoler og fritidsaktiviteter ble stengt ned altfor lenge. Tiltak som hytteforbud, forbud mot gjester i eget hjem, innreiseforbud, forbud mot å besøke døende familiemedlemmer og avlysning av flere hundre tusen operasjoner har også fått sterk kritikk.
Så mye kostet driften av FHI. Regjeringens budsjettforslag fører til at FHI må kutte driftsutgiftene med 100 millioner kroner. Det betyr at 300 årsverk må vekk.
Driften av FHI med om lag 1200 ansatte kostet 1,8 milliarder kroner i 2021.
Neste år må FHI klare seg med 393 millioner kroner mindre.
Kutt i utgiftene har allerede ført til at Norge er langt dårligere forberedt på å oppdage nye koronavarianter.
Norge er nå inne i en ny bølge, anslår FHI.
– Hvor mye sparer FHI på å legge ned nettsiden?
– Dette handler ikke kun om en nettside, men leveranser fra Sykdomspulsen som presenteres blant annet på nett og på Github, en side for deling av data, svarer områdedirektør Trygde Ottersen i FHI.
– Avvikling av disse leveransene er knyttet til reduksjon i fire årsverk i denne omgang. Dette er fire av et langt større antall medarbeidere som skal nedbemannes ved instituttet som følge av en stor budsjettreduksjon. Dette er ikke penger FHI sparer, men penger FHI ikke lenger har.
Betyr lite for overvåkingen. Dette vil få følger for kommunene, som ikke lenger får daglige tall. På den andre siden tillegges ikke smittetallene noe vekt lenger.
– Noe av det viktige Sykdomspulsen har bidratt med, er å presentere data om antall som får positiv covid-19-test. Dette har imidlertid liten betydning i overvåkingen nå, både nasjonalt og lokalt, sier Ottersen.
– Overvåkingen har i tillegg gjort det mulig å følge med på trender, dødelighet, koronavaksinasjon, influensaforekomst lokalt og nasjonalt, luftveis-, mage- og tarminfeksjoner i sanntid.
De viktigste dataene om covid19 nasjonalt, vil fremover komme i ukesrapporter. De skal være fyldige, lover FHI. Mye data om covid-19 og andre sykdommer for fylker og kommuner vil fortsatt være tilgjengelig i MSIS Statistikkbank.
– Kommunene vil oppleve at de ikke får den samme daglige oversikten med sanntidsdata som de har hatt til nå, sier Ottersen. FHI forsøker nå å finne nye løsninger for kommunene.
FHI har tidligere advart mot kuttene.
– Folk er veldig urolige, sa Fhidirektør Camilla Stoltenberg til Dagens Medisin.
– Vi er bekymret fordi nedtrappingen og avviklingen av tilleggsbevilgningene skjer raskere enn bortfallet av oppgaver, skrev hun til Aftenposten.
– Jeg lurer på hvordan vi kan unngå å gjøre dårlige beslutninger når det går så fort, advarte en Fhi-tillitsvalgt.