Hun gjorde alt for å kutte egne utslipp
Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender kuttet så mye utslipp fra eget liv som hun klarte. – Ikke en sunn tilnærming, sier hun selv.
Klimaregningen til en gjennomsnittlig nordmann? Den kommer på drøyt 11 tonn CO₂ i året. Det viser beregninger analyseselskapet Ducky har gjort, og som ligger til grunn for Aftenpostens klimaregnskap. Tallet må endre seg dramatisk de neste årene dersom vi skal ha håp om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader.
Finske forskere har beregnet at utslippene må være nede i 3,4 tonn pr. verdensborger allerede om åtte år. I 2050 må de være nede i 1 tonn. Resten må på en eller annen måte suges ut av atmosfæren og lagres trygt under bakken.
En god del kan vi kutte selv. De fleste av oss har for eksempel forbedringspotensial både når det gjelder bilkjøring, kjøttmåltider, flyreiser og shopping.
Talte utslipp som kalorier. Men vi kommer ikke ned på så lave nivåer som forskerne skisserer, uten store strukturelle endringer i samfunnet. Det jobber leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender hardt for å få til.
Så hardt, faktisk, at hun i 2020 droppet julebesøk til mor og far i Nord-Norge, lagde sitt eget klimabudsjett, talte utslipp som folk på slankeren teller kalorier og gikk «all in» for å kutte sine egne utslipp. Alt for å finne ut hvor mye det var mulig å kutte og fortsatt leve et forholdsvis normalt liv.
Fasiten: Hun klarte å tvinge summen ned i 6 tonn CO₂. Altså fortsatt et stykke unna der vi bør være om snaue åtte år, selv om hun fikk kuttet klimaregningen betydelig.
Hun var mest overrasket over hvor stor del av utslippene sine hun selv ikke hadde kontroll over.
Inkludert i de 11 tonnene er nemlig vår andel av utslippene fra offentlig virksomhet vi alle drar nytte av. Det utgjør omtrent 20 prosent av utslippene våre.
– Bare ved å leve i samfunnet og benytte infrastruktur som veier, sykehus og skoler, tilskrives hver av oss et utslipp på over 3 tonn i året. Det er fordi det offentlige har hatt så liten miljøstyring i beslutningene, sier hun.
Hun peker på at det ofte er vanskelig, og innimellom umulig, å ta gode klimavalg. For eksempel er det ofte både billigere og raskere å fly enn å reise med tog. Og går det ikke buss der du bor, er det vanskelig å la bilen stå.
Samtidig peker FNs klimapanel på at mellom 40 og 70 prosent av verdens totale klimagassutslipp kan kuttes ved å endre etterspørselen etter varer og tjenester. Riise understreker at hovedansvaret for dette er politisk.
– Selv om vi har denne kunnskapen, skal vi ikke prøve å bære hele ansvaret for klimakrisen på våre egne skuldre.
– Men gjennom handlingene våre sender vi et signal til politikere og næringslivet om at vi ønsker grønnere løsninger. Og det er ingen som er så opptatt av hva folk flest mener, som politikere, legger hun til.
– Se til Sverige! I Sverige tok den forrige regjeringen grep om innbyggernes klimaavtrykk. I fjor satte de seg som mål å redusere avtrykket fra rundt 9 tonn pr. innbygger, til netto null i 2045.
Riise mener den norske regjeringen bør gjøre det samme og sette målet til 3 tonn pr. innbygger i 2030.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har sagt regjeringen vil lage klimaregnskap for norske innbyggere. Men foreløpig har lite skjedd. Trolig venter han på vurderingen fra Klimautvalget, som skal komme med sin rapport innen november neste år.
– En fulltidsjobb. I boken «Mitt klimaregnskap» gjør Bakken Riise opp status for året med hardcore klimakutt.
– Utslippene jeg kunne kontrollere selv, kom under 3 tonn. Det er jeg egentlig superimponert over. Jeg synes jeg levde et godt liv.
– Den mest positive overraskelsen var å innse at siden jeg syklet, gikk og benyttet kollektivtransport i hverdagen, altså at jeg stort sett reiste nesten uten klimautslipp, så var det plass til flere lange reiser med elbil, tog og båt, i både Norge og Danmark, sier hun.
Et godt liv til tross: Hun vil ikke anbefale folk å gjøre det samme.
– Jeg gikk veldig drastisk til verks. Det var en fulltidsjobb å skulle leve så bærekraftig. Jeg fikk et forhold til utslipp nesten som en spiseforstyrret har til mat. Det er ikke en sunn tilnærming å leve på den måten, sier hun.