Man scroller og scroller mens bombene flyr. Hvordan skal man gå videre fra det?
Hva er det som har skjedd? Plutselig var det krig i Europa. Videoer av døde folk florerte på Tiktok. Bombene falt på Instagram. Jeg scrollet og plutselig ble folk knivstukket hver dag, skutt på for å være homofile, kidnappet på joggetur.
En gang jeg scrollet, fikk ikke lærerne det de ville ha, de fikk ikke streikeretten sin engang, de fikk ingenting. Kvinner ble drept for å ta av hijaben, abort ble ulovliggjort, i 2022!
En gang jeg scrollet, falt demokratiet sammen. Min høyre tommel ledet meg til verdens undergang, og plutselig var den oppfatningen av verden man har som barn, bare en løgn. Voksne hadde ikke lenger en sjette sans som kunne oppfatte om tennene var pusset eller ikke, voksne gikk til krig mot hverandre og sa: «Det er mitt, gi meg det tilbake.»
Styggen på ryggen
Brannmenn kunne ikke sanse brann på flere kilometers avstand. Statsministere kunne ikke forhandle seg til fred. Nå holdt verdensledere taler med retorikk som lignet Hitlers og klippet hverandres gassledninger.
Jeg scrollet og så hvor feil verden egentlig er, hvor uorganisert, urettferdig og hatefull den er. Jeg scrollet, og NRK nyheter var blitt styggen på ryggen som henger der og hvisker i øret mitt: «Verden kommer til å kollapse før du rekker å bli voksen.»
Det er ikke deres feil, hva skal de gjøre, slutte å gi oss dårlige nyheter? Sensurere det stygge, det ekle, det umenneskelige?
Prøver å overleve
Men det er tungt, for tungt. Vi prøver å overleve her. Please, la oss. Vi prøver å planlegge neste uke, neste år, neste liv. Hva skjedde med at verden var full av muligheter? Så stor, åpen og uendelig.
Nå blir neste generasjons levested styrt av en gjeng med Teletubbies. Vi scroller kilometer på kilometer, lenger enn noen av dem tenker.
Ved våre fingertupper ligger all lidelse, brutt ned og blåst opp. Og allikevel må vi smile, le, kødde, leve. Som om vi ikke vet.
Fordi hvordan ellers går man videre, når man scroller og bombene flyr.