Den tunge arven etter gullalderen
Det er umulig å kopiere 59 gull i OL og VM, men det er mulig å lære av pensjonerte skihelter.
Kollegaen i frokostsalen sa det med et glimt i øyet da han tittet ut av vinduet og ned mot reklameskiltenes basketak med vindkastene på skistadion.
– Velkommen til Beitostølen og årets viktigste renn!
Svært viktig for de nest beste, som hadde trent hundrevis av timer for kanskje å kunne kvalifisere seg for verdenscupåpningen helgen etter, som igjen ville gi en mulighet for å gå seg inn på et norsk lag i mesterskap senere samme vinter.
Ikke fullt så viktig for enerne, som i praksis ville få gå konkurransene de selv ønsket.
For Norges beste langrennsløpere har åpningshelgen på Beitostølen handlet om å få renn i kroppen og en bekreftelse på at treningsjobben er gjort.
Mellom vindkastene som herjet den lille skibygda i opptakten til fjorårets åpning, snakket vi om Therese Johaug og hennes kamp for å komme seg i form til OL.
Selvfølgelig vant hun to distanser i ren oppvisningsstil. Takk for oppmøtet til de andre.
Den tunge arven. Nå ønsker Beitostølen den norske skieliten velkommen tilbake til åpningshelg, men ting har endret seg.
Johaug har byttet ut konkurransedress og startnummer med rollen som NRK-ekspert, dermed har også livet etter gullgarantistene startet.
For første gang dette årtusenet er ikke Johaug, Marit Bjørgen eller Petter Northug en del av det offisielle norske langrennsmiljøet.
Denne VM-vinteren blir uten vinnere som har sanket til sammen 59 gull i OL og VM.
Northug er riktig nok på plass i front for sin nye langløpssatsing, men trønderen har ikke ambisjoner om hverken verdenscup eller VM i Planica, og derfor kan vi slå fast at norsk langrenn i dag går over i en ny tidsregning.
Det er bortimot umulig å kopiere det Northug, Bjørgen og Johaug leverte. Det er en tung arv som overføres, men den kommende generasjon har alt å lære av skipensjonistene.
De var vinnere i skisporet fordi de også var vinnere i trening, forberedelser og dedikasjon. De fikk ikke noe gratis i karrieren, men løp gjennom ild for å gjøre akkurat det som krevdes for å bli de beste.
Den ekstreme vinnerkulturen kom som følge av en ekstrem treningskultur.
Ærlig dom. Så er spørsmålet om dagens løpere har det som kreves for å videreføre arven.
Vi stilte spørsmålet da Johaug vant sitt tredje OL-gull i Beijing, om resten av laget hadde det i seg.
For norsk kvinnelangrenn ble grundig avslørt på mesterskapets siste dag, da Johaugs lagvenninner plasserte seg på side to og tre på resultatlisten.
Johaug var forsiktig med sine spådommer den første tiden etter at hun takket for seg, men et drøyt halvår senere ga hun sin ærlige beskrivelse av virkeligheten i biografien «Hele historien».
Talentene ble fulgt for dårlig opp av lederne.
Treningsøktene ble stadig snillere.
De yngre på laget ble advart mot å trene som Johaug. Før OL la hun inn mellom 200 og 300 timer mer enn lagvenninnene.
Og det store spørsmålet: Jobbet de godt nok sammen?
Johaugs konklusjon er at treningskulturen på landslaget ikke var like god etter at hun kom tilbake fra dopingdommen, som den var i årene før.
❝ Den ekstreme vinnerkulturen kom som følge av en ekstrem treningskultur.
Kompetanse. Det er den treningskulturen de nå må finne tilbake til, og det er et felles ansvar for løpere, trenere og ledere.
Overføring av kompetanse og erfaringer er gratis, og en kan jo starte med å spørre dem som beviselig nådde toppen. Som i livet
ellers; det kan være smart å lytte til erfarne fjellfolk.
Men det er uansett ikke noe en snur over natten. Rom ble ikke bygget på én dag. Langsiktig og målrettet arbeid er det eneste som nytter, og en skal ikke forvente at norsk kvinnelangrenn tar et stort løft på så kort tid.
Det er større risiko for at det ikke blir individuelle verdenscupseire i vinter, enn sjanser at det blir det.
Det er heller ingen dristig spådom at Planica-VM ender med null norske individuelle medaljer for det som har vært norsk idretts flaggskip de siste 12–13 årene: kvinnelangrenn.
Da står det adskillig bedre til med herrene, selv om stjernen Johannes Høsflot Klæbo i flere måneder har slitt med skade og derfor er et lite spørsmålstegn før sesongstart.
Men bak ham er det flere potensielle vinnere, både på distanse og sprint, både blant rutinerte og yngre løpere.
Klimatrusselen. Nå er langrennsstarten rett rundt hjørnet, og det er ingen overdrivelse å påpeke at sporten har sitt å stri med.
De får stadig tøffere konkurranse om oppmerksomheten, det ligger fortsatt ikke i folks ryggradd at langrenn spres over flere kanaler, det norske herrelaget kan bli for suverene, og så har vi det nevnte problemet med det svake nivået i norsk kvinnelangrenn.
Men den største trusselen er klimaet. Det blir varmere og varmere, det skrapes sammen snø her og der for å få arrangert skirenn, redde det som reddes kan. Fortsetter det sånn vil det en eller annen dag si stopp.
Ingen snø, ingen skirenn.
Det kan selv ikke treningsdagbøkene til Northug, Johaug eller Bjørgen gjøre noe med.
❝ Den største trusselen er klimaet. Det blir varmere og varmere, det skrapes sammen snø her og der for å få arrangert skirenn.