Tomm Kristiansen

Da vi holdt minnestund i NRK kom historiene. Om den enestående fortelleren ja, men også om kollegaen som ønsket de ferske i redaksjonen velkommen.

Tomm Kristiansen var en livsnyter. Han var glad i mennesker og stolt av sine nærmeste. Han var en troende mann, en raus kollega og en formidler i verdensformat. Ingen kunne fortelle fra Afrika som ham. Om katastrofer og krig, om utvikling og håp. Han trollbandt sitt publikum. Den siste boken ligger fersk i butikken. 6. november døde han, 72 år gammel.

Tomm kom til NRK i 1979 og var NRKs Afrika-korrespondent i to perioder. Først i Harare i Zimbabwe fra 1990 til 1994. Der formidlet han historiske begivenheter som slutten på apartheid i Sør-Afrika og folkemordet i Rwanda. I løpet av disse fire årene lagde han 1700 innslag. Det er mer enn ett om dagen, helligdager og ferier inkludert.

Fra Cape Town i Sør-Afrika rapporterte han igjen fra 2002 til 2006. Tett på menneskene. Han utfordret stadig den tradisjonelle elendighetsbeskrivelsen. Bare Tomm kunne lage en oppløftende sak i en tørkekatastrofe, med vekt på hvor få menneskeliv som gikk tapt takket være fremskritt og opplysning. Det siste han laget for NRK før han ble pensjonist i 2020 var podkastserien «Tomms afrikanske fortellinger». Den ga en ny generasjon lyttere et møte med «stemmen fra Afrika».

Etter Afrika-oppholdene fikk han Den store journalistprisen, norsk journalistikks høyeste utmerkelse. I begrunnelsen sto det at han hadde gitt vårt bilde av Afrika en annen dimensjon. For Tomm var Afrika et rikt sted, som europeere kunne lære noe av. Som NRK-mann var han en ener. Reporteren, korrespondenten, programlederen, kollegaen og sjefen.

Som menneske var han varm, søkende og kompleks. Vi takker i respekt, og våre tanker går til hans aller nærmeste – kona Sharon, barna Kaja og Morten, barnebarn og øvrig familie.