Tidligere varsler opplever at hun endelig blir hørt
Jenny Marie Kvisler Lillevold sto i en over to år lang kamp med varsling mot Forsvaret. Hun er redd fredagens knusende rapport blir stående som tomme ord.
❝
Man får ikke heltestatus av å si ifra. Man blir ikke populær av det.
Jenny Marie Kvisler Lillevold
Fredag la PWC frem rapporten som tydelig viser at Forsvarets system for håndtering av varslingssaker er for svakt. – Jeg var veldig spent på rapporten og snakket med flere av mine medvarslere. Vi hadde ingen tiltro eller noe særlig håp. Så jeg begynte å gråte litt da jeg leste. Endelig sa noen det vi har prøvd å si.
Det sier tidligere offiser og feltprest i Forsvaret, Jenny Marie Kvisler Lillevold.
Hun er en av varslerne som sto frem da det stormet rundt Forsvarets håndtering av varslingssaker tidligere i år.
Den gangen kunne hun til Forsvarets forum fortelle om den lange varslingsprosessen på to og et halvt år, og at hun i lang tid måtte forholde seg til personene som ble varslet om.
Hun beskriver den ferske rapporten som fellende og kjenner seg igjen i flere av funnene.
– Nå er det som om vi faktisk blir hørt og trodd. Det er noe jeg har opplevd ikke å ha blitt i hele min karriere i Forsvaret.
Likevel er hun redd for hvordan veien videre vil bli. – Det har altfor lenge bare vært
ord. Selv om Lillevold er glad for at rapporten har pekt på mye av det hun og andre varslere har stått i, er hun redd for at det ikke fører noe sted.
– Jeg håper at det ikke ender med at de kommer med grandiose tiltak og så blir det med det. Det har altfor lenge bare vært ord. Nå må det skje noe.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa under overleveringen av rapporten at hovedfunnene viste et korrekt bilde av den faktiske situasjonen i forsvaret.
– Forsvaret har håndtert varslingssaker for svakt. Mange av de berørte er ikke ivaretatt på en god nok måte, sa han.
Han takket også varslerne som har stått frem og som har bidratt til forandringer.
– Hvor var disse stemmene og temaet da jeg varslet, spør Lillevold.
Hun reagerer på at hun selv ikke er blitt spurt om å bidra i arbeidet. I veien videre håper hun varslernes erfaringer og kompetanse kan bli en ressurs.
– Jeg håper forsvarssjefen og Forsvaret vil lytte til de som har stått i disse sakene og som har tatt kampen slik at vi har kommet dit vi er i dag.
Manglende informasjon i alle ledd. Noe av det Lillevold manglet da hun selv ønsket å si ifra om kritikkverdige og krevende forhold på arbeidsplassen, var informasjon om nettopp hvordan og hvor hun skulle varsle.
– Da jeg i 2018 til slutt turte å varsle, hadde jeg ingen informasjon om hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg visste ingen ting og måtte selv sitte og google meg frem til det.
Etter å ha forsøkt å varsle til hennes nærmeste ledere i lang tid uten hell, ringte hun til slutt til Forsvarets internrevisjon.
– Da visste jeg at jeg dessverre kunne risikere å miste jobben min. For man får ikke heltestatus av å si ifra. Man blir ikke populær av det, sier hun.
Også mens håndteringen av saken pågikk opplevde hun å ikke få tilstrekkelig med informasjon, noe om ikke hjalp på usikkerheten og ubehaget hun allerede kjente på. En kultur der varsleren blir verdsatt. Forsvarssjefen bekrefter at dette har vært problematisk.
– De varslerne jeg har snakket med sier at det de savnet mest var informasjon fra de varslet til det skjedde noe med saken. Ofte ble det ikke engang gitt informasjon om hva som hadde skjedd med saken.
Det er noe de har jobbet med, og i sommer kom det nye retningslinjer for nettopp dette forteller han.
– Varslere skal informeres underveis, også om reaksjonene som blir gitt.
Han trekker også frem behovet for en kultur der varsleren blir verdsatt.
– Jeg opplever at det i veldig mange avdelinger i Forsvaret blir verdsatt, men vi har også eksempler på det motsatte. Så vi må få bukt med alle de stedene der det ikke ses positivt på det å varsle.
– Må klare å se hverandre. Den to år lange kampen gjorde at Lillevold mistet nattesøvnen, kjente på angst og raste ned i vekt.
Hun ble rett og slett syk, og går den dag i dag fortsatt til militærpsykolog.
Da hun i år valgte å forlate For- svaret, var det med et sårt og tungt hjerte. Både det å være offiser og feltprest var en stor del av identiteten hennes.
Men hun ønsket seg ikke tilbake til et sted der hun ikke så at den nødvendige jobben ble gjort.
– Min kampsak er at man må klare å se hverandre og ha de rette holdningene. Hvis vi i fredstid ikke klarer det, kommer vi aldri til å klare det i strid. Jeg håper ingen som varsler i dag, blir møtt på den måten jeg ble.
❝ Forsvaret har håndtert varslingssaker for svakt
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen