Tre provoserende bokstaver

Noen blir sinte når de støter på pronomenet hen. Andre elsker ordet. Reaksjonene spenner fra rasende «Det burde forbys!» via «Men hva skal vi med det?» til «Praktisk, økonomisk, nøytralt!».

Mange språk bruker ett felles pronomen for han og hun, uavhengig av kjønnet til den det refereres til. Slik er det i for eksempel samisk, finsk, tagalog, tyrkisk, persisk, swahili og (talt) mandarin. I norsk er hen seilt opp som en mulighet i tillegg til han og hun. Vi har fått det fra svensk, som igjen trolig er inspirert av finnenes hän.

En leser har sendt oss et klipp fra Klassekampens rapport fra bokmessen i Frankfurt: «Da den tyske bokprisen skulle deles ut, hadde vinneren, den ikke-binære Kim L’Horizon, forberedt sin egen vri på sjangeren takketale. Først fikk mor en stor klem, så sang Kim a cappella, og til slutt dro hen fram en barbermaskin. Bildene av en nervøst smilende person med rød leppestift, kraftig bart og blå tyllkjole, som i solidaritet med Irans kvinner barberer av seg håret på hodet, fant plass på forsiden av samtlige tyske kulturbilag.»

Språk og holdninger.

Hen brukes om en person som ikke kjenner seg hjemme i den tradisjonelle todelingen i kvinne og mann. I engelsk brukes ofte they (og them), og det har smittet over på norsk, slik at noen norsktalende ikke-binære ønsker å bli omtalt som de (og dem). Tiden vil vise hvilke pronomener som får fotfeste. ( Jeg heier på hen.)

Gjør hen deg til et bedre menneske? Tja, det er iallfall publisert forskningsresultater som kan tyde på det!* I en studie der mer enn 3000 svensker deltok, undersøkte forskerne om hen påvirket språkbrukernes holdninger. Alle deltagerne fikk se en strektegning av et menneske. I én gruppe ble deltagerne instruert om å omtale strekmennesket som han, deltagerne i en annen gruppe ble bedt om å si han/hun, mens deltagerne i den tredje gruppen ble instruert om å bruke hen om strekmennesket. Deretter ble deltagerne blant annet spurt om sine holdninger til ulike seksuelle legninger. Det viste seg da at de som var i den siste gruppen, og som altså var instruert om å bruke hen, var mest tolerante. Kan hende er det sånn at bruken av hen løfter mangfold frem i bevisstheten og gjør oss mer inkluderende?

Alternativene til han.

Og hen brukes ikke bare om personer som Kim L’Horizon. Ganske ofte trenger vi å vise til en hel gruppe – for eksempel en yrkesgruppe, som inneholder både kvinner og menn: «En lege må sørge for at han alltid er faglig oppdatert.» Av og til er ikke kjønnet kjent: «Politiet jakter på gjerningsmannen; han stjal en bil og kjørte i retning Drammen.» Tradisjonelt har vi brukt han i disse tilfellene, men i dag forsøker mange å unngå det. Hvilke alternativer finnes?

Vedkommende? Hm, nokså papirknitrende. Det er mulig å bruke hun, men det er jo heller ikke særlig kjønnsnøytralt. Skråstrekformen han/hun er en annen mulighet, men språket får en teknisk klang: «En lege må sørge for at han/hun alltid er faglig oppdatert.» Flertall fungerer ofte bra, og da unngår vi å kjønne: «Leger må sørge for at de alltid er faglig oppdatert.» I mange tilfeller kan vi omgå problemet ved å skrive en smule om: «En lege må sørge for å være faglig oppdatert.»

Eller altså: «En lege må sørge for at hen alltid er faglig oppdatert.» Den andre eksempelsetningen kan vi skrive om til: «Politiet jakter på gjerningspersonen; hen stjal en bil og kjørte i retning Drammen.»

På plass i ordboken.

Fra 2017 har hen stått i «Det Norske Akademis ordbok» (naob.no), og i 2022 ble hen offisielt godkjent ved at det fikk sin velsignelse av Språkrådet.

Hen bøyes på denne måten: hen (subjektsform) – hen (objektsform) – hens (genitivsform)

Og bare så det er sagt: Hen er et frivillig tilleggsgode. Hen har ikke til hensikt å skyve han og hun ut av språket. Pronomenene han og hun lever i aller beste velgående, og det kommer de til å fortsette å gjøre.

*https://videnskab.dk/kultur-samfund/ han-hun-eller-hen-brug-af-ordet-henresulterede-i-mere-inkluderende-holdninger

Har du tips til språkspalten?

spraktips@aftenposten.no

Gjør hen deg til et bedre menneske? Tja, det er iallfall publisert forskningsresultater som kan tyde på det!*