Norske rettssaler mangler fortsatt lydopptagere
Hemmelige lydopptak ble avgjørende da uskyldig drapsdømte Per Liland fikk saken sin gjenopptatt etter 23 år. 17 år etter at Stortinget vedtok å gjøre lydopptak i rettssaler, har nesten ingenting skjedd.
I1970 ble Per Liland uskyldig dømt til 21 års fengsel. To menn hadde blitt drept med øks i Fredrikstad. Først 23 år senere fikk Liland gjenopptatt saken sin. Han ble frifunnet, og et av de største justismordene i norsk rettshistorie var et faktum. I etterkant ble innsatsen til ekteparet Sven og Vibeke Ekroth trukket frem som avgjørende for at saken ble gjenopptatt.
De tok opp Lilands rettssak med en hemmelig båndopptaker.
Det ble ikke gjort offisielle opptak av parts- og vitneforklaringer under straffesaken den gang. Slik er det i all hovedsak fremdeles i norske rettssaler. Viggo Kristiansens sak er et slikt eksempel.
«Enestående mangelfullt». Da Gjenopptagelseskommisjonen vurderte Kristiansens sak i 2021, kunne de ikke vite med sikkerhet hva som ble sagt under rettssaken i 2001. Kommisjonen måtte i stedet tolke gamle avisartikler for å finne ut hva som ble sagt i retten da Kristiansen ble dømt.
– Det er ganske betegnende, sier jusprofessor Maria Astrup Hjort ved Universitetet i Oslo.
Hun mener det er mange gode grunner til å begynne med lydopptak i retten. Det kan blant annet virke ressursbesparende. Lagmannsretten kan forholde seg til opptak fra tingretten. På den måten kan man slippe en «full reprise» av tingrettsbehandlingen.
– I tillegg vil opptak gi større mulighet for en materielt riktig avgjørelse, sier Hjort.
– Du får jo i større grad mulighet for å gå tilbake og se hva som faktisk ble sagt.
Stortinget vedtok allerede i 2005 man skulle få på plass et opptakssystem i norske rettssaler. I Oslo tingrett fikk man på plass opptaksutstyr i forbindelse med 22. juli-rettssaken. Dette brukes fremdeles. Men de fleste andre rettssaler mangler fortsatt utstyr.
I en rapport fra 2015 konkluderte et offentlig utvalg med at mangelen på opptak i Norge var «enestående mangelfullt i internasjonal sammenheng».
– Oppsiktsvekkende. – Vi mener det burde være en selvfølge med notoritet om forklaringene i retten og at dette bør skje ved hjelp av lyd- og bildeopptak, sier Dommerforeningens leder Kirsten Blekestad.
Hun forteller at loven sier at man skal gjøre opptak både i sivile saker og i straffesaker. Unntak kan bare gjøres når opptaksutstyr ikke er tilgjengelig. Blekestad mener det ikke har vært politisk vilje til å finansiere utstyret som trengs. Derfor blir også unntaket om ikke å ta opptak praktisert i så å si alle rettssaker.
– Dette unntaket har man operert med altfor lenge, sier Jon Wessel-aas, som er styreleder i Advokatforeningen.
– Det er rett og slett et problem. Og det er ganske oppsiktsvekkende at man har en lovgivende myndighet som ikke bevilger penger til å gjennomføre noe den selv har vedtatt.
– Tror du at opptak i retten kunne endret sakers utfall?
– Ja, det tror jeg absolutt. Nettopp fordi man får den situasjonen at vitner og parter i tingretten forklarer seg og ser hvordan saken går, eller hva andre har
sagt, og tilpasser forklaringen sin etter det i ankeomgangen. I runde to finnes det ikke noen dokumentasjon av hva som ble sagt i første runde.
– Burde vært på plass. Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen sier det ikke er noe tvil om at lyd- og videoopptak av rettssaker ville vært positivt for rettssikkerheten. Dette er noe de fleste er enige om, sier Urke.
– Rettssikkerhetsperspektivet er blitt aktualisert etter justismord-sakene der man ikke har opptak av hverken lyd eller bilde. De fleste land i Europa har opptak, men i Norge har vi ingenting.
Urke sier at enkelte domstoler i dag gjør opptak i forbindelse med et prøveprosjekt. Dette gjelder i Nord-troms tingrett, Sør-rogaland tingrett, samt Hålogaland lagmannsrett og Gulating lagmannsrett. Oslo tingrett har hatt opptaksutstyr i flere år.
De aller fleste domstoler mangler likevel fremdeles utstyret. Det er uholdbart, mener Urke.
– Rettssikkerhetsperspektivet alene burde være nok til å få på plass en ordning for opptak. Og det burde vært på plass tidligere.
Venter på rapport. – Det er riktig at opptak ikke gjøres i norske domstoler annet enn der det har pågått prøveprosjekt omordningen.
Det skriver senior kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad i Justisdepartementet i en e-post til Aftenposten.
Prøveprosjektet med lyd- og videoopptak ble utvidet til to nye tingretter med virkning fra 2019. Dermed tas det i dag opptak i fire av landets 23 tingretter.
– Sluttrapporten fra prosjektet er forventet å foreligge rundt årsskiftet, og departementet vil vurdere videre oppfølging på bakgrunn av anbefalingene i rapporten, skriver Hafstad.
❝ Det er ganske oppsiktsvekkende at man har en lovgivende myndighet som ikke bevilger penger til å gjennomføre noe den selv har vedtatt Jon Wessel-aas, styreleder i advokatforeningen