Mattilsynet får bare fulgt opp 1 av 5 bekymringer for dyr
I høst tester Mattilsynet ut om privatpersoner fra dyrevernsnemnda kan gå på inspeksjon til folk med kjæledyr. Uten å ha med inspektører fra Mattilsynet.
Når Anne og Elizabeth fra Dyrevernsnemnda kommer til Mattilsynet en tidlig morgen i Oslo, er det for å bli med ut på inspeksjon til et hjem med kjæledyr og et større husdyrhold.
Slik blir det ikke.
En ny bekymringsmelding er kommet inn. Situasjonen er så alvorlig at de må rykke ut på den i stedet.
De to er privatpersoner som har verv i Dyrevernsnemnda. Aftenposten har valgt å bare bruke deres fornavn, fordi det tidligere har skjedd episoder med trakassering mot personer som har gjennomført tilsyn.
Sammen med Malin Oscarson og Cecilie Pettersen fra Mattilsynet diskuterer de bekymringsmeldingen som tilsynet har fått melding om.
Så pakker de ned smittevernutstyr og annet utstyr fra lageret med kattebur, hundebur, fuglebur og slangeposer. To inspektører og en fra Dyrevernsnemnda reiser på tilsyn sammen i bil.
Mattilsynet gjennomfører ikke like mange dyrevelferdstilsyn som før, og dyrehold med flere dyr prioriteres foran ett kjæledyr:
→ Forr fem år siden gjorde Mattilsynet opp mot 9000 tilsyn årlig av kjæledyr og husdyr.
→ I fjor gjorde de ca. 2400 tilsyn.
→ Mattilsynet får bare undersøkt én av fem (15 prosent) av bekymringsmeldingene de mottar.
Årsaken er at de ikke har nok kapasitet.
Nå vurderer tilsynet derfor å la privatpersoner dra ut på inspeksjon på enkelte oppdrag. Det testes nå ut i et pilotprosjekt i Osloområdet og Agder.
Dyreeierne som får besøk, blir ikke varslet på forhånd.
Dyrehold med flere dyr prioriteres. Siden 2020 har medlemmer i dyrevernsnemdene ikke kunnet gå på tilsyn uten å ha med en inspektør fra Mattilsynet.
Årsaken til det er at Mattilsynets bruk av dyrevernsnemndene ble kritisert i en granskningsrapport fra KPMG i 2019. Kritikken gikk blant annet på at personer fra dyrevernsnemndene gikk utover sitt mandat ved å varsle vedtak.
I ordningen som nå prøves ut i enkelte kommuner i Oslo og Agder nå, skal medlemmene i Dyrevernsnemnda veilede dyreeier, men de kan ikke gjøre vedtak eller ta med seg dyr.
De må også gå sammen på tilsyn to og to, og de får opplæring av ansatte i Mattilsynet.
– Vi tester ut om denne ordningen kan bidra til at vi får fulgt opp flere kjæledyr. Da kan dette bli en fast ordning i hele landet, sier Torunn Knævelsrud, leder for seksjon dyrevelferd i Mattilsynet.
Hun forteller at de arbeider grundigere med hver enkelt sak enn tidligere.
– Vi prioriterer alvorlige bekymringsmeldinger og kronisk dårlig dyrehold med mange dyr. Målet er å oppnå varig bedring eller avvikling av slike dyrehold raskere.
– Et varsel om en enkel hund
❝ Vi tester ut om denne ordningen kan bidra til at vi får fulgt opp flere kjæledyr Torunn Knævelsrud, leder for seksjon dyrevelferd i Mattilsynet
kan måtte vike for ett om dårlig sauehold med mange dyr. Vi har mer samarbeid med politiet enn før, sier Knævelsrud.
Plikt til å varsle. Den nye dyrevernloven fra 2010 gir folk en plikt til å varsle hvis de ser dyr som lider. Antallet varsler har økt mye etter 2010.
Privatpersoner i dyrevernsnemndene skal bruke vanlige folks skjønn og ikke fagfolks, ifølge Knævelsrud.
– De skal se etter tegn som magre dyr, møkkete dyr, lange
klør og dårlig tannhelse. De skal vurdere det folk flest ikke synes er akseptabelt. Deres vurdering kommer i tillegg til en veterinærfaglig og en juridisk vurdering av dyreholdet, sier Knævelsrud.
– Hva med kjæledyrene som ikke følges opp etter varsler?
– Det finnes sikkert en million kjæledyr i Norge. Mange lider antagelig i stillhet. Vi kan ikke drive rutinetilsyn med så mange dyrehold og ser sikkert bare toppen av isfjellet, sier Knævelsrud.
Sist vinter fikk Mattilsynet bevilget 20 millioner ekstra, øremerket til dyrevelferd. De er brukt rundt i landet til å ansette veterinærer, jurister og fiskehelsebiologer.
Får ikke får fulgt opp alle.
– Det er ikke ressurser til å følge opp alle bekymringsmeldinger på dyr, sier president i Veterinærforeningen, Bjørnar W. Jakobsen.
Han sier at det ofte tar for lang tid å følge opp bekymringsmeldinger, og at mange meldinger prioriteres bort og ikke følges opp i det hele tatt.
– Dette fører til at enkeltdyr fortsetter å lide over tid.
Bekymringsmeldingene som fremstår som mest alvorlige, og som angår flest dyr, følges opp først. Konsekvensen er ofte at kjæledyr kommer lenger bak i prioriteringskøen.
– Det er tungt for våre medlemmer i Mattilsynet å akseptere at dyr lider på bakgrunn av ressursmangel, sier han.
Mattilsynet bestemmer, ikke dyreeier.
I 2018 ble dyrevernloven endret. Nå er det Mattilsynet som bestemmer hva som skjer med kjæledyr som tas i midlertidig forvaring og ikke skal leveres tilbake. Tidligere var det eier.
– Hvis dyret har god helse og godt gemytt, kan det omplasseres. Hunder blir i liten grad blir avlivet. Katter er ikke så lett å omplassere som hunder, sier Knævelsrud.
Hun understreker at Mattilsynets inspektører synes det er leit å avlive dyr som kunne vært omplassert. Målet med lovendringen var å unngå å avlive dyr som kan omplasseres og få til en varig løsning for dyrene raskere enn før.
– Dette handler om dyrevelferd, men også om økonomi. Oppbevaring i kennel er kostbart når det trekker ut i tid. Mattilsynet fjerner kun dyr permanent fra eier ved alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Rettssikkerheten for dyreeier må også ivaretas, sier Knævelsrud.