Det er på tide å granske adopsjoner

Det er 20.000 adoptivbarn i Norge. De aller fleste av dem er lykkelige historier om foreldre som har ønsket seg barn. De har tatt imot et nytt familiemedlem med stor kjærlighet. Barna har kommet fra blant annet Sør-korea, Etiopia, India og Colombia. Foreldrene har handlet i god tro med de beste intensjoner.

Men i noen tilfeller har det dessverre vist seg at selve adopsjonsprosessen har vært problematisk. Også i Norge.

I Aftenposten nylig fortalte Eva Sørlie at hun egentlig ikke skulle adopteres bort av sin sørkoreanske familie.

I 2019 skrev Dagsavisen om Magnus Roberto, som ble adoptert fra Colombia. Det skulle vise seg at han ble bortført. Samme skjebne har John Erik Aarsheim vært rammet av, skrev NRK.

Disse historiene er hjerteskjærende for alle involverte parter.

I løpet av de siste årene har flere land startet granskninger av utenlandsadopsjoner. Det ble gjennomført på grunn av mistanke om uregelmessigheter. Gjennomganger har funnet sted i blant annet Sverige, Belgia og Danmark. I Nederland fikk granskningen konsekvenser og resulterte i en midlertidig pause i adopsjoner frem til april i år. Rapporten avdekket korrupsjon og overgrep.

I Norge har flere adopterte og interesseorganisasjoner etterlyst både granskning og bedre oppfølging av de adopterte. De har vist til andre europeiske land der etteradopsjonstilbudet er langt mer omfattende. Det gjelder særlig det psykiske helsevernet. I Danmark er psykologhjelp lovfestet. Det er den ikke i Norge. En av grunnene til dette ønsket er at tre av fire adoptivforeldre har barn som har hatt vansker gjennom oppveksten. En tredjedel sier de har barn med store og ofte sammensatte vansker. Dette tyder på at livet som adoptert oppleves som krevende. Uroen rundt selve adopsjonsprosessen er betydelig for flere av dem.

Nylig bekreftet barne- og familieminister Kjersti Toppe fra Senterpartiet at Norge også skal ha en gjennomgang av adopsjoner til Norge.

Arbeidet skal ledes av Barne-, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir) og skal starte i 2023. Granskningen skal i første omgang konsentrere seg om analysen de andre landene har gjennomført og sammenligne aktører.

Intensjonen er ikke å granske enkeltsaker. Det er godt å vite for adopterte som ikke vil ha sin livshistorie endevendt av det offentlige.

Dette virker som et fornuftig skritt å ta. Men det er viktig at de historiene som allerede finnes om bortføringer og svikt i adopsjonsprosesser i Norge, tas alvorlig. Det er bare slik både de adopterte og deres familier kan finne ro og trygghet i det som unektelig vil bli smertefulle samtaler.

❝ Det er viktig at de historiene som allerede finnes om bortføringer og svikt i adopsjonsprosesser i Norge, tas alvorlig