Slik svarer kommunene

Seks av kommunene forklarer kuttet med at ikke finnes nok boliger eller gode nok boliger i kommunen til anmodet antall flyktninger.

Mange mener de er tildelt uforholdsmessig mange i forhold til folketallet. Bosettingen bør ta mer hensyn til eksisterende innbyggertall.

Flere peker på at kommunens tjenesteapparat ikke har kapasitet. Siden forrige flyktningbølge i

2015, har det gått flere år der mange kommuner ikke har fått tildelt flyktninger å bosette. Derfor er flyktningtjenesten bygget ned, norsklærere og ansatte i voksenopplæring er sagt opp og kompetansen er borte.

Fordi omtrent en tredjedel av de ukrainske flyktningene er barn, sliter flere kommuner med skole- og barnehagekapasitet.

Av de små utkantkommuner peker enkelte på inte-greringsutfordringer på lengre sikt. Blant annet problemer med å finne arbeidsplasser til flyktninger etter introduksjonsprogrammet.

I enkelte kommuner er det opprettet større asylmottak eller akuttmottak. Kommunene har ansvar for en rekke tjenester til beboerne her, om peker på at et høyt antall bosettinger i tillegg ikke er bærekraftig for kommunens tjenesteapparat.

Salangen kommune peker på at de har tatt imot en stor andel enslige mindreårige flyktninger som krever ekstra oppfølging. Kommunen har unik kompetanse på å integrere denne gruppen, og reduserte antallet de kunne bosette på kort sikt.

Notodden opplyser at kommunens hele tiden har hatt som intensjon å ta imot 100 flyktninger. Første ble sagt ja til 80, deretter er det nå vedtatt å bosette ytterligere 20.