Oslos kollektivtrafikk er ikkje for alle
Ibyrådserklæringa lova Oslo-byrådet både betre og billegare kollektivtransport. Det er blitt betre og billegare, men absolutt ikkje for alle. Når byrådet og miljø- og samferdselsbyråd Sirin Stav (MDG) snakkar om å få fleire til å reise kollektivt, handlar det om å få folk til å velje trikk, buss og bane framfor bil.
Eg ynskjermeg det same engasjementet for å få med dei som i dag er fysisk utestengt frå kollektivtrafikken.
Kollektivnettet er Oslos blodårer.
Oslo har det aller beste kollektivtilbodet i Noreg. Kollektivnettet er Oslos blodårer. Det transporterer folk dit dei skal, og det gir byen liv. Men det gir også folka som reiser, liv: sosiale liv, arbeidsliv, opplevingar, møter mellom menneske – alt det som samla skaper ein by.
Derfor betyr det noko å stå utanfor. Derfor hastar det med å skape kollektivtrafikken for alle. Alle som har prøvd å få med seg barnevogn på «trappetrikkane», veit at det er vanskeleg utan hjelp.
Dei fleste har kunna glede seg over medtrafikantar som raskt er på plass for å løfte. Køen for å løfte er ikkje like stor når du står ved trikken i ein 150 kilogramtung rullestol. Heldigvis er det endring på gang.
Det siste tidlegare samferdselsbyråd Guri Melby (V) gjorde før ho gjekk av hausten 2015, var å signere papira for anskaffing av nye trikkar. No er dei første på plass til uttesting i Oslo. Dei tar dobbelt så mange passasjerar, støyar mindre og er universelt utforma slik at alle skal kome inn. Om få år har dei erstatta alle dei gamle trikkane.
Det er eit stort steg for at alle skal kunne bruke trikken.
«Gapen» er et effektivt hinder.
For alle som tar T-banen, er «mind the gap» ei velkjend påminning. Kanskje får det deg til å kikke litt opp fråmobilen så du ikkje snublar når du går på. For folk i rullestol, eller med rullator, er «gapen» ofte eit effektivt hinder for å kome på eller gå av. Det er nøyaktig planlegging av gjennom kva for dør, i kva for vogn du skal inn, slik at du får minst mogeleg «gap» der du skal av.
Avstand og høgdeforskjellmellom bane og perrong varierer stortmellomulike stasjonar. Det varierer også stort frå dør til dør på same perrong. Ta deg gjerne ein rusletur langs T-banevognene neste gang du er på Nationaltheatret stasjon, så får du sett det sjølv.
Dette er det mogeleg å gjere noko med. I år har Brynseng T-banestasjon gått frå å ha så stor høgdeforskjell mellom perrong og bane at mange rullestolbrukarar har omtalt den som livsfarleg – til å ha tilnærma rett overgang. No er detmogeleg å kome seg på og av for folk med rullestol og rullator. Samtidig er det og blitt langt lettare for folkmed barnevogn, trillekoffert, trillebag og dei som alltid går med nasen i mobilen.
Viktig å innfri berekraftsmåla.
Når det er løyvde meir pengar til slike tiltak over fleire år, er det ikkje fordi byrådet foreslo det, men fordi Rødt sette krav om det for å inngå budsjettforlik. Rødt er ikkje det einaste opposisjonspartiet som harmeint at satsinga på ein kollektivtrafikk for alle ikkje har vore god nok.
For neste år har byrådet foreslått bevillingar som knapt dekker ein tredjedel av behovet som er meldt inn frå Ruter. For dei tre neste åra er det ikkje sat av ei krone. Det er oppsiktsvekkande! Ein kollektivtrafikk for alle er viktig for å innfri berekraftsmåla. Mål byrådet normalt er opptatt av å nå.
Eg forventar at samferdselsbyråd Sirin Stav legg like synleg engasjement i at alle skal kunne reise kollektivt, som ho legg i at folk skal la bilen stå!