Innføring av tarmscreening er veloverveid og på høy tid
Norge er i ferd med å innføre et screeningprogram for en av de vanligste krefttypene vi har her til lands. Det vil mange si er på høy tid. Det er å vente at det oppstår diskusjon rundt et nytt screeningprogram. Dette bidrar også til å gjøre tilbudet kjent. Samtidig har vi behov for å rette opp noen misforståelser i Erlend Hassels og Mari Holms kronikk fra 15. november.
Høy forekomst.
Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft. Hvert år rammes 4500 personer, og rundt 1600 dør av sykdommen. Oppdages den tidlig, er overlevelsen svært høy og behandlingen mindre omfattende. Tarmkreft er ikke bare en av de vanligste kreftformene vi har, det er også en av de dyreste å behandle.
Mange vil si at det er på høy tid at Norge tilbyr tarmscreening. Dette er anbefalt av EU siden 2003 og er allerede innført i de fleste vestlige land.
Oppdrag gitt av Stortinget.
Beslutningen om at det skal etableres et nasjonalt tarmscreeningprogram, ble gjort av Stortinget i 2017 og var basert på en utredning med anbefalinger fra Helsedirektoratet.
Kreftregisteret har fått i oppdrag å drifte programmet innenfor rammene gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Dette innebærer også innsamling av data og kvalitetssikring av metodene for screening. Slik vil vi kunne lære mer om screeningmetodene og kan bruke kunnskapen og det vi lærer fra andre studier, til å videreutvikle programmet.
Tilbudet som nå rulles ut, innebærer at en avføringsprøve tas hjemme. En analyse av prøven kan avdekke selv små, usynlige mengder blod. De fleste land i Europa tilbyr tilsvarende screeningtest. Hvis det oppdages blod i avføringen, får man tilbud om koloskopi for å undersøke årsaken nærmere.
Innføringen av programmet foregår i samarbeid med helseregionene og under ledelse av Helse sørøst. Tilbudet rulles ut gradvis i tett dialog med sykehusene, slik at vi kan gi støtte underveis i prosessen og sørge for at helsevesenet ikke belastes mer enn nødvendig.
Et følsomt tema.
Hvordan føles det å få invitasjon og prøvesvar fra Tarmscreeningprogrammet? Dette er undersøkt i pilotprosjektet som har pågått i Vestre Viken og Østfold, hvor 140.000 innbyggere har fått tilbud om screening fra 2012.
Undersøkelsene viste at deltagelse ikke medførte en ugunstig endring i livsstil eller psykologiske effekter. Det å bli invitert til koloskopi etter en positiv avføringsprøve økte ikke angst eller depresjon.
Brevene vi sender ut, har vært grundig evaluert av både fagpersoner og brukergrupper for å sikre at budskapet er både korrekt og forståelig. Tilbakemeldingen fra fokusgrupper er at de har følt seg trygge fordi vi presenterer både fordeler og mulige ulemper ved tilbudet.
Tarmscreening er et frivillig helsetilbud. Vårt mål er at alle skal ha muligheten til å ta et informert valg om hvorvidt de vil delta.
Trygg undersøkelse.
Koloskopi er en innvendig undersøkelse av tarmen som i noen få tilfeller kan medføre komplikasjoner. For å sikre høy kvalitet på undersøkelsene er det i kjølvannet av Tarmscreeningprogrammet også etablert en endoskopiskole for helsepersonell.
Koloskopi kan være ubehagelig og i noen tilfeller smertefullt. Derfor gis det tilbud om smertestillende og beroligende ved behov. Koloskopi skal foregå i verdige rammer. Både lege og sykepleier vet at noen er nervøse og gjør det de kan for at det skal oppleves trygt. Man er også påkledd under undersøkelsen.
Fordi det finnes mange oppfatninger av koloskopi, har vi laget en informasjonsfilm som viser hvordan undersøkelsen gjennomføres.
Deltagerne blir ved hjelp av spørreskjema spurt om hvordan de opplevde koloskopien og om de hadde komplikasjoner. Dette gjør vi for hele tiden å strekke oss etter å kunne gi et best mulig tilbud til dem som deltar.
Et viktig tilbud i tillegg til livsstilsendringer.
Livsstilsendringer er viktige for å forebygge kreft. Som ledd i innføringen av tarmscreening arbeider vi blant annet sammen med Kreftforeningen om å få ut informasjon om mulige årsaker og hva man kan gjøre for å forebygge tarmkreft.
I tillegg er det bra at det nå gis et tilbud som kan bidra til at sykdommen oppdages så tidlig som mulig.