Vm-legendens hoppdrøm
Lothar Matthäus løftet pokalen og ble kåret til verdens beste spiller i 1990, men det var skihopper han egentlig ville bli.
Under spalten «Tilbakeblikket» vil Aftenpostens reportere skrive unike og egenopplevde historier fra Vm-historien.
VM 1990: Først en kort latter, så et lite «bu-hu-hu». Som om Matthäus hadde ventet på spørsmålet om en av få nedturer i karrieren, finaletapet i Champions League mot Ole Gunnar Solskjær og Manchester United i 1999.
– Formeg er dette glemt. Hva kan jeg gjøre med den kampen nå?
Vi traff Sky-ekspert Matthäus noen timer før Bundesliga-duellen mellom Borussia Dortmund og Bayern München tidlig i mai 2013, tre uker før de samme lagene skullemøtes i Champions League-finale påwembley.
I en romslig Tv-buss utenfor Westfalenstadion satt den tyske fotballegenden tilbakelent i en sofa og snakket om egen karriere, som blant annet inneholdt fem Vm-sluttspill, tre Vm-finaler, 25 Vm-kamper, 150 landskamper for Tyskland, seier i Ballon d’or-kåringen og syv seriegull med Bayern München.
Hoppfavoritt. Men oppturen over alle oppturer var da han kunne løfte Vmtrofeet på Stadio Olimpico etter å ha slått Diego Maradonas Argentina 1–0 i 1990-finalen. Alle unge fotballspillere i hele verden drømmer om å løfte den pokalen, Matthäus er en av få som har gjort det. Midtveis i et intervju som varte i rundt 20minutter begynte Matthäus å snakke om vintersport. Om hvordan Ole Einar Bjørndalen utklasset de tyske skiskytterne, om hoppsportens utvikling, og at han selv mot slutten av 60-tallet drømte om en karriere med sterk oppdrift, perfekt nedslag og 20 i stilkarakterer.
– Bjørnwirkola! Han varmin favoritthopper for 45 år siden.
– Eh, fleiper du?
– Nei, nei, hvorfor skulle jeg ellers huske navnet? Han varmin favoritt som liten. Jeg var Bjørn Wirkola da jeg hoppet på ski. Broren min var Jiri Raska.
– Hvorfor var han favoritten?
– Kanskje fordi han vant så mye. Jeg husker ham som den beste. Jeg liker vintersport og ser nesten alt på TV.
Intervjuet var over, men på vei inn i sminkerommet snudde Matthäus seg og sa:
– Kan du gjøremeg en tjeneste når du er tilbake i Norge? Du må hilse så mye til Bjørn Wirkola!
Vi ringte Wirkola noen dager senere. – Jøss, husker hanmeg somskihopper? Det setter jeg virkelig pris på. Matthäus var jo en av de store spillerne i sin tid.