Den blinde skateren
Da Daniel Mancina mistet synet, trodde han at livet som skateboarder var over.
De fleste har én eller annen interesse som får hjertet til å banke litt ekstra. I tenårene var Daniel Mancina besatt av skateboarding. Han kunne sitte timevis og se videoer av andre som gjorde triks, med mindre han var ute og skatet selv. Vennegjengen hans besto for det meste av skatere. 13 år gamle Mancina drømte om en dag å ha lidenskapen som levebrød.
– Det var noe med skateboardingens rebellaspekt. Jeg fikk lyst til å filme egne greier da jeg så videoene av hva disse folkene holdt på med, sier Mancina til Aftenposten over videosamtale hjemme fra Michigan i USA.
Så grep livet inn på tragisk vis. Drømmen ble knust.
Dette er historien om hvordan han gjenvant kjærligheten etter flere år borte fra sporten han elsket.
Holdt seg unna brettet i flere år. Dan Mancina er både lik og ulik andre skateboardere. Han gjør sin brettakrobatikk med en hvit blindestokk i den ene hånden. Helt siden tenårene hadde han hatt en øyesykdom. I 20årene ble den verre.
På kort tid var store deler av synet frarøvet ham. På det tidspunktet var allerede skateboardingen på vei ut av livet hans. Mancina jobbet som massør. I tillegg gikk han gjennomen separasjon med sitt barns mor.
– Jeg prøvde å finne ut av livet og skatet ikke i det hele tatt. Jeg tenkte at det kapittelet var ferdig.
I tillegg til skating hadde også friluftsliv og fisking vært viktige deler av livet hans. Nå forsvant alt sammen med synet, sakte, men sikkert.
«Hvem er jeg nå?» spurte han seg.
Løsningen ble å lære seg å leve med den nye situasjonen. Han fikk opplæring i hvordan han skulle bevege seg ute. Plutselig kom skatelysten tilbake igjen.
I begynnelsen hadde han fortsatt litt av synet igjen. Han kunne bruke skygger for å se hvor han skatet. Tennisbaner var også gode steder, for de hvite linjene fungerte som markører.
Så skjedde det Mancina hadde gruet seg til.
– Jeg mistet resten av synet, og det var skummelt. Da måtte jeg finne flere teknikker. Stokken funket til å finne ut hvor det var hindringer og kanter, så brukte jeg den frie hånden min til å kjenne hva som var der.
Etter mye terping var det som å finne nøkkelen til en låst dør. Endelig kunne han gjøre triks igjen.
Fikk kjærligheten tilbake. Selvsikkerheten returnerte. All treningen gjorde Mancinamer komfortabel med blindheten.
– Jeg skjønte at jeg ikke må tenke på blindheten hele tiden, at jeg må gjøre det jeg ønsker å gjøre, istedenfor å la livet styres av blindheten.
I barndommen var drømmen å lage skatefilmer, slik brettikoner som Tony Hawk gjorde. Nå ble tanken gjenopplivet. Mancina og en kamerat filmet fremgangen hans og la den ut på sosiale medier. Responsen fra seerne var overveldende. De ville se mer.
I dag er skateboarding Mancinas levebrød. Han har sponsoravtalemed Adidas, en Guinnessrekord, og flere av klippene på Instagram-profilen hans har millioner av visninger. Tony Hawk og skuespiller Adrian Grenier fra Hbo-suksessen «Entourage» er bare to av 230.000 som følger ham. Store nyhetsmedier som CNN har skrevet om 35-åringens historie.
– Verdifullt. Generalsekretær Per Inge Bjerknes i Norges Blindefor
❝ Det er utrolig viktig å få frem at svaksynte og blinde driver med et stort mangfold av aktiviteter Per Inge Bjerknes, Norges Blindeforbund
bundmener Mancina representerer noe viktig.
– Generelt er det utrolig viktig å få frem at svaksynte og blinde driver med et stort mangfold av aktiviteter. Det er verdifullt å vite for andre synshemmede som opplever at de blir begrenset. Og så er det viktig for samfunnet rundt, at man bygger positive holdninger til hva svaksynte og blinde kan gjøre, sier Bjerknes.
Skating er selvfølgelig ikke veien videre for alle svaksynte, men Bjerknes mener Mancinas historie er ett eksempel på hvordan man må finne veien videre etter et synstap.
– Først er man avhengig av å få nødvendig opplæring og opptrening. Dernestmåman være åpen og utfordre seg selv. Det gjelder både den synshemmede selv og omgivelsene. Man legger ofte begrensninger på seg selv og tenker «det klarer jeg ikke». Man må kjempe mot de forestillingene og tenke at dette kanmå få til. Så vil det være en fasemed prøving og feiling, men omman kommer seg gjennom den, er det utrolig hva vi mennesker klarer.