Pvl Benjaminsen

Vår gode venn Pål Benjaminsen døde 27. oktober, bare 72 år gammel.

Helt fra de første av oss traff ham på folkeskolen på Bygdøy og noen i klubbene Tjalve og etter hvert Kamp, løp han fortere og gikk raskere på ski enn noen av oss andre. Realskole og gymnas på Vestheim førte mange av oss sammen i et livslangt vennskap. Gutteklubben Mogen, et innfall unnfanget på Mogen turisthytte i 1969, ble påskuddet for fester, arrangementer og idrettslige utskeielser gjennom mange år. Pål var gjerne primus motor for de aller fleste opplevelsene vi hadde sammen.

Pål har alltid vært samvittighetsfull og målbevisst. Ordinær førstegangstjeneste og så befalsskole var ikke nok. Krigsskolen ble neste stopp, og der gikk han ut som beste elev i sitt kull i 1976. Kursen videre gikk mot det sivile og næringslivet. Aftenposten først, så Storebrand-selskapet Victoria i Stockholm og deretter Zürich forsikring, som skandinavisk leder og direktør. Han sa imidlertid ikke helt farvel til Forsvaret. Mangeårig tjeneste i HV som avsnittssjef og major i Oslo Vest fulgte. En direktørstilling i Forsvarsbygg fra 2001 ble hans siste sivile innsats.

Parkinson er ikke navnet på en god venn, men en svært alvorlig sykdom. Pål ble rammet av denne sykdommen noen år tilbake, først snikende og nærmest usynlig for andre enn ham selv, så mer og mer tydelig. Han var ikke lenger den som løp fortest, og hans årlige, alltid underholdende Mogen-mesterskap i lengdeløp på skøyter, som han hadde arrangert i nesten 50 år, gikk over i historien.

Pål var Afs-student i USA i 1967/68. Da han kom hjem, traff han sin Anne – hans kjærlighet livet ut. Våre tanker går nå til Anne, til barna Nina og

Knut, fire barnebarn og til Påls bror, Kjell, og svoger, Erik. De siste årene har vært vanskelige og smertefulle.

Han kunne løpe fra oss om han ville. Nå har han gått i forveien.

Per Hodneland og Erik Bjørnskau på vegne av venner