Kommunene har gjort en kjempejobb
Norge har satt tidenes bosettingsrekord i år. Men i 2023 kan vi få en ekstremsituasjon, sier Støre. Norge skal ta i mot 35.000 nye ukrainske flyktninger.
Landets kommuner og lokalsamfunn fortjener ros. De har gjort en helt fenomenal jobb med å bosette den store strømmen av ukrainske flyktninger. 32.000 ukrainere er kommet til Norge siden krigsutbruddet i februar. Det er like mange asylankomster som for de fem foregående årene til sammen. Det var grunn til å frykte at mottaksapparatet ville bryte sammen. Men av de 32.000 flyktningene er 23.500 allerede blitt bosatt ute i kommunene. Ytterligere 4500 er i ferd med å få bolig. Under 700 sitter på asylmottak uten foreløpig å vite hvor de skal.
Putins folkerettsstridige krig provoserer og berører kommunepolitikere av alle partifarger. Knapt noen steder skorter det på viljen til å hjelpe. Også evnen til å hjelpe er blitt bedre, mottaksarbeidet lærte mye av den forrige store flyktningbølgen i 2015. Men mange steder øker bekymringen for månedene som kommer. For dette arbeidet blir i det lange løp ikke lett.
Fredag gikk et brev med noen store tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) til kommunene. Regjeringen har satt opp en grov prognose om at det vil komme omtrent like mange flyktninger neste år som i år – ca. 35.000. Til sammen dreier det seg da om 70.000 mennesker.
Det er flere enn det er innbyggere i for eksempel Ålesund kommune, og flere enn i de to Oslo-bydelene Grorud og Stovner til sammen.
Det vil kreve «oppfinnsomhet og improvisasjon» å håndtere dette, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse fredag morgen. I bygder og småsamfunn blir det «flere som må dele på læreren og fastlegen», praktiske tiltak må tas underveis, lover og regelverk justeres hvis de skaper trøbbel.
Det er vel og bra. Men det mest akutte problemet er nå rett og slett å skaffe boliger. Mange kommuner har fra før en mangel på utleieboliger til svaktstilte. I høst er veldig mange slike boliger tatt i bruk av ukrainere, mens det private utleiemarkedet er satt under press.
I sitt forslag til statsbudsjett for 2023 vil regjeringen kutte en ordning med statlig tilskudd til kjøp av sosialboliger. Det er et uheldig grep i en særlig vanskelig tid, mener kommunenes interesseorganisasjon, KS. Det er verdt å minne om at kommunene har hatt flere år med gode inntekter. Likevel kan dette være av tingene regjeringspartiene gjør lurt i å vurdere en gang til i forhandlingene som nå føres med SV i Stortinget om budsjettet.
❝ Det mest akutte problemet er nå rett og slett å skaffe boliger
Neste år vil norske kommuner trolig bosette like mange ukrainske flyktninger som i tidenes bosettingsdugnad, flyktningåret 2022. Hittil har over 27.000 flyktninger fått et nytt hjem. I tillegg er over 4000 på flyttefot og har fått tildelt bostedskommune. De fleste er ukrainske statsborgere.
På seks måneder har vi bosatt like mange flyktninger som de siste fe mårene, ifølge arbeidsog inkludering s minister Marte Mjøs Persen (Ap). Hun sier at Norge «må holde trykket oppe».
– Vi venter at det vil komme like mange flyktninger fra Ukraina til Norge neste år som i år, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse fredag.
Samme dag fikk norske kommuner vite hvor mange flyktninger de anmodes om å bosette i 2023.
Støre sa at det kan bli en «ekstremsituasjon» neste år.
Takker kommunene. Over 33.000 ukrainere har søkt om asyl i Norge i år. Rekordmange er bosatt på kort tid.
Mjøs og Støre forbereder nordmenn på aten da flere bosettinger vil legge press på velferdsordningene.
– De nyeste anslagene sier at det vil komme 40.000 flyktninger fra Ukraina i år og i neste år. Vi venter også at de fleste som kommer, blir værende. Tilbakemeldingen fra kommunene er at d eter stor bosettings vilje, sa arbeids- og inkludering s ministeren.
– Jeg vil takke kommunene. Over hele landet har de tatt imot flyktninger. Det er et sterkt uttrykk for den viljen som er.
– Jeg er stolt og takknemlig for at alle har gjort en solid innsats. Sammen skal vi gi ukrainere et trygt opphold også i 2023, sa Støre.
Skrudde opp prognosen. Siden sommeren er Norge blitt et av landene i Europa som mottar flest ukrainske flyktninger. Nylig oppjusterte Utlendingsdirektoratet (UDI) sine prognoser for 2023.
Det anslås nå at det kommer 40.000 ukrainere til Norge i 2023. Flere vil trolig flykte fra en forverret humanitær situasjonen, etter Russlands bombing av sivil infrastruktur og boliger i Ukraina.
Dette vil trolig bli ytterligere forsterket når vinteren setter inn», skriver UDI.
Ifølge Støre er Russlands plan tydelig:
– De vil knekke den ukrainske motstandsviljen. Jeg tror de mislykkes. Det utløser motstandskraft, sa han.
På spørsmål om Norge har kapasitet til å gi husly til 35.000 flyktninger, svarer han:
– Overordnet er ikke jeg i tvil om at vi kan klare å bosette 35.000. Men vi må vise fleksibilitet og improvisere for å få det til, sa han.
Hastemøte i EU. Samtidig er EUministre som er ansvarlige for innvandring og migrasjon, innkalt til hastemøte i Brussel fredag.
Bakgrunnen er striden mellom Frankrike og Italia om hvem som hadde ansvaret for å ta hånd om migranter som ble plukket opp av det norskflaggede redningsfartøyet Ocean Viking.
Italia nektet skipet å legge til kai til tross for at det hadde plukket opp en rekke migranter utenfor landets kyst. Det endte med at skipet la til kai i Frankrike. Flere av de reddede migrantene skal tas inn av Norge.