En dugnad for gass til Ukraina
Ja, Norge tjener godt på gass for tiden. Norge bidrar også solid med gass til Ukraina.
Denne uken har Russland trappet opp energikrigen mot Ukraina. Landets infrastruktur blir forsøkt bombet sønder og sammen. På vei inn i vinteren er russernes mål at naboen skal fryses til overgivelse.
Ukraina har en enorm oppgave med å reparere skadene for å sikre folk strøm, varme og vann.
Landet har også et behov for å sikre seg nok gass til vinteren. Nylig rammet russiske raketter også ukrainsk gassproduksjon.
Men det kommer også gode nyheter.
Ukraina har store lagre med gass. Men landet har behov også for import. Her bidrar Norge ganske solid.
Denne uken undertegnet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) en avtale med Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). I den bidrar Norge med to milliarder kroner til kjøp av gass til Ukraina.
EBRD er en av de store aktørene i hjelpearbeidet for Ukraina. For Norge er det viktig at pengene sendes gjennom slike store aktører som EBRD og Verdensbanken. Slik blir det færre kokker og forhåpentlig mindre søl.
De to milliarder kronene er en del av de ti milliardene som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lovet i støtte til Ukraina da han var på besøk i Kyiv i juli.
Bidraget fra Norge må kalles solid.
Hjelp med gass. Totalt håndterer EBRD en pakke på 500 millioner euro til innkjøp av gass til Ukraina.
Omtrent 200 millioner euro er gaven fra Norge.
300 millioner euro er lån fra EBRD. Cirka to tredjedeler av lånet er støttet av garantier fra fire andre land: Canada, USA, Frankrike og Tyskland.
Det er i utgangspunktet stor forskjell på en gave og et lån. Visepresident Jürgen Rigterink i EBRD er «ekstremt takknemlig» for det norske bidraget fordi det bidrar til å lette den finansielle situasjonen for Ukraina.
Men også lånene kan ende som gaver. Ukrainas evne til å betale tilbake lånene er ikke den beste. Så risikoen for at Ukraina ikke kan betale er så høy at en del av garantiene er penger som allerede er overført til EBRD.
Det er det ukrainske statseide selskapet Naftogaz som kjøper inn gassen. Pengene går rett fra EBRD til selgerne av gass. Selgerne må være godkjent på forhånd for å unngå snusk og sikre at selskapene faktisk kan levere.
Norge gir nest mest. Hjelpepakken for kjøp av gass er del av en større innsats fra EBRD for Ukraina. EBRD har et mål om å bidra med tre milliarder euro til landet i 2022 og 2023. I midten av november hadde banken mobilisert cirka halvparten. 70 prosent av midlene så langt er lånegarantier.
Den norske gassgaven gjør Norge til den nest største bidragsyteren i EBRD etter USA. USA er størst også i Verdensbankens innsats for Ukraina.
Norge har store inntekter som følge av høye gasspriser. Det har gitt et visst kritisk søkelys blant annet fra europeiske aviser. For Norges omdømme er det viktig å stå høyt på lister over bidragsytere til Ukraina. Men først og fremst skulle det bare mangle.
For ukrainerne kan det være helt avgjørende å få gassen. Vinteren ser ut til å bli tøff.