Stortinget og SMK godtar skattesmell. Flere stortingspolitikere vil klage.
Skatteadvokat Hanne Skaarberg Holen i EY bekrefter at hun har klaget på skattevedtak i pendlerboligsaker for flere stortingspolitikere.
Stortinget godtar Skatteetatens millionkrav om økt skatt og straffeskatt i pendlerboligsaken. Det ble klart etter at Stortingets presidentskap diskuterte saken onsdag. – Vi mener at det ikke er ønskelig som lovgivende makt å klage dette inn til Skatteklagenemnda. Vi betaler for oss, sa stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) til Aftenposten.
Det betyr ikke at saken er over for Stortingets del.
Skatteadvokat Hanne Skaarberg Holen i EY bekrefter overfor Aftenposten at hun er engasjert av flere stortingspolitikere som har klaget eller vil klage på sine saker til Skatteklagenemnda.
– Flere av skattevedtakene legger uriktig til grunn at stortingspendlerne ikke oppfyller vilkåret om merkostnader, sier Holen.
Hun vil ikke si hvem hun representerer eller hvor mange, ut over at det er «flere».
Juridisk kamp om «merkostnader». Holen forteller at flere av klagene hun har forfattet, er over samme lest. De gjelder saker der stortingspolitikere har fått en skattesmell fordi de har fått gratis pendlerbolig, mens de har leid ut deler av boligen sin på hjemstedet.
Den juridiske krangelen koker ned til et spørsmål om hvorvidt boutgiftene representantene har hatt på hjemstedet, er relevante og tilstrekkelige til å kvalifisere til gratis pendlerbolig.
Hanne Skaarberg Holen viser til et intervju skattedirektøren ga til Aftenposten like før jul i fjor. Da sa Nina Schanke Funnemark at alle plikter å betale fordelsskatt av en pendlerbolig man får gratis av arbeidsgiver. Unntaket er hvis man har en fradragsberettiget kostnad, forklarte hun.
Hensikten er at du skal slippe å ha utgifter til to boliger fordi jobben krever det. Skatteadvokaten sier hennes klienter nettopp har hatt en slik kostnad. At de har leid ut et soverom eller en hybel i boligen sin, endrer ikke på det, mener hun.
– De har like fullt kostnader til normal bolig på hjemstedet og oppfyller vilkårene for skattefritak ved pendlerbolig finansiert av arbeidsgiver, sier hun.
Det er Skatteetaten uenig i. Skatteetaten mener at man må ha «fulle utgifter på boligen hjemme» for at pendlerboligen skal være skattefri. Leieinntekter på boligen er derfor diskvalifiserende, mener de.
Holen mener Skatteetatens syn er inkonsistent med lovens ordlyd og med «langvarig og omfattende praksis både for stortingspendlere og for pendlere flest». – Det er pendlerboligen som er den relevante merkostnaden, ikke kostnadene på hjemstedet, sier hun.
Hun mener utfallet av sakene vil ha betydning for alle mulige pendlere – ikke bare stortingspolitikere. Det mener også Statsministerens kontor (SMK).
Skatteetatens tolkning leder etter SMKs syn til at mange arbeidstagere vil kunne få til dels betydelige økonomiske tap hvis de må pendle, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor fredag.
SMK har likevel besluttet å godta kravet, på linje med Stortinget.
Skatteetaten: Må være «fulle utgifter på boligen». Skatteetaten forsvarer at kravet må være «fulle boutgifter» og mener at dette følger av skatteloven.
«For at det skal være en realitet i at skattyter ikke skal få dekket private kostnader til bolig skattefritt gjennom fri pendlerbolig, må sammenligningsgrunnlaget være objektivt og knytte seg til om vedkommende har merkostnader til bolig utover en full husholdningskostnad på hjemstedet. Dersom merkostnadskravet kunne oppfylles ved hjelp av svært lave kostnader på hjemstedet, ville ikke vilkåret om merkostnader være egnet til å ivareta lovgivers formål med bestemmelsen og resultere i at skattyter langt på vei kan få dekket ordinære private kostnader til bolig skattefritt», uttaler juridisk direktør Harald Johanessen i en e-post til Aftenposten.
Derfor vil det heller ikke kunne tillates at skattyter har leieinntekter på egen boenhet og samtidig motta skattefri pendlerbolig, mener han.
– Dette fordi leieinntekter vil redusere skattyters netto kostnader til husholdning
❝ Vi betaler for oss Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap)
på hjemstedet.
13 stortingsrepresentanter leide ut bo
lig og fikk gratis pendlerbolig. Skattesmellen Stortinget og SMK har godtatt, bunner i at Skatteetaten mener de to arbeidsgiverne har betalt for lite i arbeidsgiveravgift for flere nåværende eller tidligere politikere. Dette fordi gratis pendlerbolig etter Skatteetatens syn er en godtgjørelse som gjør at inntekten til politikerne reelt sett har vært høyere enn den de to arbeidsgiveren har betalt arbeidsgiveravgift av.
Skattegranskningen av SMK og Stortinget ble startet i kjølvannet av Aftenpostens pendlerbolig-avsløringer.
Aftenposten har tidligere omtalt at i alt 13 representanter fikk gratis pendlerbolig mens de leide ut hele eller deler av egen bolig på hjemstedet. Dette kommer frem i Skatteetatens krav til Stortinget om økt arbeidsgiveravgift.
Aftenposten vet ikke hvor mange av disse som leide ut deler av boligen sin.
Disse står frem. Bare 11 av 38 politikere som har fått skattekrav, har til nå stått frem med sine saker:
Jette F. Christensen, Ap
Torbjørn Røe Isaksen (H)
Sveinung Rotevatn (V)
Kjell Ingolf Ropstad (KrF)
Anette Trettebergstuen (Ap)
Stine Margrethe Knutsdatter Olsen (Frp) Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Freddy André Øvstegård (SV)
Johannes Utvåg (H)
Maria Alseth (Frp)
Mona Fagerås (SV)
Seks av de 11 har bestemt seg for ikke å klage på skattekravet, mens fem fortsatt er i tenkeboksen.