Kriminelle bedrifter slipper unna
For fem år siden ble 117 firmaer politianmeldt av Arbeidstilsynet. Hittil i år er bare ni firmaer anmeldt. Hva har skjedd?
Det har ikke stått på visjoner eller planer for hvordan norske myndigheter skal bekjempe arbeidslivskriminalitet. Regjeringen har lagt frem fire strategier siden 2015. Men hvert år siden 2018 har antall politianmeldelser fra Arbeidstilsynet blitt redusert.
– Vår bruk av overtredelsesgebyr er vesentligste årsak til nedgangen, sier Arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim til Aftenposten.
Tilsynets dilemma.
Arbeidslivskriminalitet oppleves fortsatt som en «betydelig utfordring» i deler av arbeidslivet, står det i regjeringens siste strategi om temaet.
Der trekker myndighetene selv frem problemet knyttet til at lovbrudd lønner seg:
«Utstrakt kontrollvirksomhet mot trusselaktørene viser at oppdagelsesrisikoen er forholdsvis høy, men dersom de anmeldes, får det sjelden strafferettslige konsekvenser. Sannsynligheten er stor for at det fremdeles lønner seg med kriminalitet».
Arbeidstilsynet innrømmer nå at de havner i et dilemma hver gang de oppdager lovbrudd.
– Ved avdekking av brudd som vi mener bør sanksjoneres, må vi vurdere om vi skal gi et gebyr eller anmelde. Vedtak om gebyr har vi selv styring på, mens anmeldelser gir både en usikker tidshorisont og et usikkert strafferesultat, sier avdelingsdirektør Stig Magnar Løvås.
Han legger til:
– Noe av hensikten med å gi en tilsynsmyndighet hjemmel til å ilegge gebyr, er også å avlaste politiet og påtalemyndigheten ved bruk av administrative sanksjoner fremfor straff.
Brukte 719 dager på dødssak.
Aftenposten omtalte nylig at polske Mariusz Pietrzak falt og døde mens han jobbet på en byggeplass. Politiet opprettet sak 19. september 2019, dagen etter ulykken.
Sjefen som hadde ansvar for byggeplassen, fikk strafferabatt fordi politiet hadde brukt så lang tid på å etterforske saken. Det gikk 719 dager fra politisaken var opprettet, til den ble avgjort av tingretten.
Der ble det betinget fengselsdom for sjefen. Boten ble droppet på grunn av lang saksbehandlingstid hos politiet:
Tingretten viser til en bestemmelse i straffeloven som slår fast at dersom saksbehandlingen har tatt lengre tid enn rimelig ut fra lovbruddets art, skal dette få uttelling i formildende retning.
Christian Stenberg er påtaleansvarlig for Mariusz-saken. Han forklarer tidsbruken slik:
– Det er en realitet at vi må prioritere mellom saker vi jobber med. Dermed blir noen saker liggende lenger enn ønskelig.
– Kan påvirke oss.
Hva gjør dette med Arbeidstilsynets jobb? Det lavere antallet anmeldelser har en sammenheng med politiets resultater.
– Det kan nok være en faktor som påvirker. Men uten at jeg vil si noe om i hvilket omfang dette skjer. Men i valget mellom gebyr og anmeldelse? Det er klart at politiets saksbehandlingstid kan påvirke oss i dette valget, sier Stig Magnar Løvås. Han trekker frem saken om Mariusz Pietrzak som et illustrerende eksempel:
– Hva endte det opp med i personstraff i den saken? 16 dager betinget straff med to års prøvetid, sier Løvås og slår ut med armene.
Er tilsynet misfornøyd?
Arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim bekrefter dilemmaet tilsynsdirektøren beskriver.
– Vi må vurdere i hver enkelt sak hva vi tror vi oppnår med overtredelsesgebyr satt mot politianmeldelse, sier hun.
– Er det slik at Arbeidstilsynet er så misfornøyde med politiets innsats, at dere kvier dere for å anmelde saker?
– Jeg har ikke noen formening om politiets oppfølging av anmeldelser. Det må politiet svare for. Men vi registrerer at politiet uttaler at de har ressursproblemer, slik at de ikke kan ta de sakene som alle kontrollmyndighetene kunne tenke seg at de tar.
❝ Det er klart at politiets saksbehandlingstid kan påvirke oss
Stig Magnar Løvås, Arbeidstilsynet