Regjeringen sletter Forskningsrådets gjeld
I over et halvt år har Forsknings-Norge levd i uvisse. Nå tar regjeringen den siste store regningen.
Torsdag ettermiddag møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forskere ved Rikshospitalet. Med besøket ønsket han å sette en stopper for et halvår med usikkerhet og pengekrise i norsk forskning. Nå har regjeringen funnet 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet på årets budsjett.
– Vi unngår nå det store fallet i norsk forskning, som vi sto ovenfor. Dette er en av de største prioriteringene vi gjør på slutten av året, men vi gjør det fordi dette er viktig for landet, sier Støre.
Sjokkerte i mai.
Det slo ned som en bombe i Forsknings-Norge da statsråd Ola Borten Moe (Sp) i mai kastet styret i Forskningsrådet. Økonomi-rotet gjorde at de manglet rundt 4 milliarder kroner. De måtte kutte kraftig i planlagte tildelinger til forskning.
– Det var en økonomistyring som ledet helt feil vei. Det var nødvendig å ta kraftige grep, fordi utsikten fremover pekte i veldig feil retning, sier Støre.
Men også etter Forskningsrådets egne kutt manglet det ca. 1,6 milliarder kroner. Det kunne bli svært alvorlig for forskningen, advarte styreleder Kristin Halvorsen.
Med friske penger på bordet mener Støre, Borten Moe, SVnestleder Torgeir Knag Fylkesnes og Halvorsen at regnestykket går opp.
– Vi nuller ut underskuddet ved utgangen av neste år. Det gir en helt annen forutsigbarhet fremover for norsk forskning, sier Ola Borten Moe.
– Vi har ikke trengt mye tid på å bli enige om dette. At vi får forhindret at vi må stoppe opp midt i prosjekter og at stipendiater mister jobben, er et godt grep som SV støtter helhjertet, sier Fylkesnes.
En lettelse, er konklusjonen fra Halvorsen i Forskningsrådet:
– Hadde ikke det skjedd, ville vi måttet gå inn og kutte i pågående prosjekter. Det hadde vært komplett katastrofe.
Unge forskere.
På Rikshospitalet møtte de forsker Stian Foss. Han jobber med å utvikle antistoffer som kan brukes til å begrense utviklingen av alzheimer.
Nylig fikk han frie midler, såkalte Fripro-midler, fra Forskningsrådet. De deles blant annet ut til unge forskertalenter. Det sikrer dem lønn og prosjektmidler noen år frem i tid.
Denne tildelingen har stått på kuttlisten for neste år. I sommer ropte toppforskere varsko om akkurat dette. Nå blir det imidlertid rom for å tildele 240 millioner kroner til unge forskere neste år.
– Fripro-midlene er veldig viktige for oss, spesielt der jeg er nå. Det gir rom for å utforske og å prøve og feile, fortalte Foss til statsministeren.
Har høstet kritikk.
Nå slipper Forskningsrådet å bruke fremtidige penger på å dekke opp underskuddet som er skapt tidligere år, ifølge Ola Borten Moe.
– Dette betyr at nå kan vi alle konsentrere oss om det som skjer fremover. Vi har ryddet opp i en svært uheldig situasjon.
Borten Moe har ikke gått stille i dørene i sitt første år som forskningsminister. Venstres Abid Raja mener han aktivt har søkt konflikt. «Forskningsfiendtlig» var stempelet to unge forskere tidligere satte på Ap-Sp-regjeringen. I høst har ministeren attpåtil skapt vrede ved å kreve betaling av utenlandsstudenter.
Enkelte mente at han tok for hardt i og var for rigid da han kastet styret i Forskningsrådet.
– Er dette penger som også bidrar til å rydde opp i din egen og reg jeringens håndtering av saken?
– Nei. Og det gode svaret på det er at det ikke er rigid å følge Stortingets bevilgninger, sier Borten Moe.