Hva skal de gjøre med innvandringen?
Britene trenger arbeidsinnvandrere. Var ikke hele poenget å bli kvitt dem gjennom brexit?
EU-rotter – dra hjem nå «Polsk avskum» Slike budskap kunne man lese på vegger i Storbritannia i forbindelse med folkeavstemningen om brexit. Det var ikke et vakkert syn. Hatkriminalitet mot innvandrere, spesielt de som kom fra ØstEuropa, vokste voldsomt.
En viktig grunn for briter som stemte for brexit, var innvandring. Det kommer frem i boken «Brexit: Why Britain voted to leave EU».
Trenger arbeidere. Drømmen for brexit-tilhengerne var at britene skulle klare seg selv og få slutt på arbeidsinnvandrere som «stjal arbeidsplasser». Lite skjønte de hvor avhengige de var av nettopp disse ivrige arbeiderne.
To år etter at brexit ble iverksatt, skriker Storbritannia etter arbeidskraft. Mangelen skyldes blant annet at en betydelig andel EU-borgere dro tilbake til sine hjemland på grunn utmeldingen. Og da pandemien inntraff, dro enda flere. De har ikke kommet tilbake.
Hva er da trylleformularet for å løse problemet, mon tro?
Abrakadabra! Arbeidsinnvandrere.
Dette var det klare budskapet fra hovedorganisasjonen for det britiske næringslivet (CBI) på mandag. Direktøren Tony Banker mente det på var på tide å være «ærlig med folk når det gjelder mangelen på arbeidskraft».
Den økonomiske situasjonen i Storbritannia er dyster. Antall streiker er rekordhøy, det samme er inflasjonen. Og oppvarming er svært dyrt. Mange må velge mellom mat eller varme.
Ingen kylling eller melk. Frustrasjonen til Tony Banker vekker minner om fjorårets fortvilelse over samme sak. Da var det stor mangel på lastebilsjåfører. Det førte til kaos i leveranser til matbutikker.
Fem tusen hastevisum ble innvilget for å rekruttere sjåfører. Før brexit kunne disse sjåførene fra Øst-Europa påta seg slike jobber uten å søke om tillatelse. De hadde full frihet. Etter utmeldingen måtte de gjennom et omfattende byråkrati, noe de fleste ikke ville bruke tid på. Det koster som kjent penger.
Antallet arbeidsinnvandrere fra ikke-EU land har økt voldsomt. Etter brexit innførte britene et poengbasert visasystem for spesielt kvalifiserte søkere. Disse kommer fra blant annet India, Nigeria og Filippinene.
Det kan tyde på at de konservatives drøm om at Storbritannia skal være et attraktivt globalt sted å arbeide, har vunnet gehør. Dette var en hjertesak for den tidligere statsministeren Boris Johnson.
På torsdag kom det paradoksalt nok frem at det er rekordhøy innvandring til Storbritannia. Over 500.000 mennesker har kommet. Det er i all hovedsak ukrainere, afghanere, og folk fra Hongkong som har rett til å bosette seg i landet. Antall studenter har også vokst svært mye.
Store problemer. Brexit forblir en hodepine for britene. Det samme gjør innvandringen.
I en YouGov-undersøkelse fra 17. november sier 56 prosent av britene at utmeldingen var en dårlig idé. Kun 36 prosent er fremdeles tilhengere. Det er det laveste tallet siden valget i 2016.
I sin respons til næringslivets ønsker om mer arbeidsinnvandring, har Rishi Sunak vært vag. Han har, ikke uventet, i stedet trukket frem den ulovlige innvandringen til Storbritannia. Den er mye viktigere å snakke om, mener han.
Det er kanskje enklere å forholde seg til uønskede horder av båtflyktninger enn et krav som bryter med hva de konservative har lovet velgerne. Uroen er stor over de 40.000 ulovlige innvandrerne, som har funnet veien fra Calais over den engelske kanal i 2022.
Det er et rekordhøyt antall siden 2018, som er det første året slike registreringer ble gjort. Nesten alle søker om asyl. Den store økningen har ført til en historisk avtale mellom Storbritannia og Frankrike i en felles kamp for å stanse båtflyktningene.
Labour enig. Labour kunne ha utnyttet utspillet fra næringslivet til å markere avstand fra de konservative. Men den gang ei.
«Det må bli slutt på at Storbritannia er avhengig av innvandring», var Keir Starmers respons. Han mener også at man må utnytte arbeidskraften som allerede befinner seg i landet. De konservatives innvandringsminister Robert Jenrick er selvsagt helt enig.
Starmers ord klinger nok godt blant en velgergruppe som partiet har slitt med å nå de siste årene. Samtidig anerkjente han at innvandring er en del av britenes historie. Det må han gjøre med tanke på at Labour historisk har vært minoritetenes parti. De har spilt en avgjørende rolle for britenes økonomi.
Uttalelsene og unnfallenheten fra både de konservative og Labour viser et Storbritannia som sliter alvorlig med å finne ut hvilken linje de skal legge seg på når det gjelder innvandring.
De som stemte for brexit, har fått oppfylt sitt ønske. Mange av de østeuropeiske arbeidsinnvandrere er borte. Men paradoksalt nok er arbeidsinnvandring nettopp det britene trenger, for å bli så uavhengige fra EU som de har drømt om.