Tabbe i beste sendetid
Jeg tar på meg all skyld for feilen Arne Scheie og jeg gjorde.
Under spalten «Tilbakeblikket» vil Aftenpostens reportere skrive unike og selvopplevde episoder fra VM-historien.
VM i 1998: Togturen var nydelig. Vi var på vei fra Toulouse til Marseille. «Vi» var Arne Scheie og undertegnede på jobb for NRK. Oppdraget var vertsnasjonen Frankrikes første kamp mot Sør-Afrika.
Noen timer senere kjente vi mistralvinden i ansiktet på kommentatorplass på et fullsatt Stade Vélodrome. Nasjonalsangene var mektige. Marseillaisen ble sunget med ekstra innlevelse i nettopp Marseille. Sør-Afrika var et land i gryende håp etter at apartheid endelig var historie og Mandela løslatt.
Det nærmet seg pause. Et litt nervøst fransk lag, utnevnt til den aller største VM-favoritten av svært mange, slet med å spille seg til store sjanser. Men Cristophe Dugarry hadde akkurat gitt vertsnasjonen ledelsen.
Vi følte vi hadde brukbar kontroll på begivenhetene, de vi skulle formidle til det norske folk. Det skulle snart endre seg.
I sekundene før dommer de Freitas fra Brasil skulle blåse for pause, holdt fjerdedommeren fra Chile opp et skilt med et grønt 1-tall på. Jeg forsto nøyaktig null av logikken på den sørafrikanske benken.
Total forvirring. Hvorfor i all verden skulle en bytte keeper nå, bare sekunder før hvilen? Sisteskanse Hans Vonk hadde ikke vist noen tegn til skade. Forvirringen var total.
Dialogen mellom Arne Scheie og undertegnede det neste snaue minuttet var av typen «to totalt forvirrede tullebukker rabler om ting de har misforstått».
Vi drøftet merkverdigheten i byttet, at det ble enda rarere av at vi ikke kunne oppdage en reservekeeper i oppvarming, og hvorfor de ikke kunne vente til pause.
Såpass pinlig ble det at det fortsatt er et humorinnslag under NRKs VM-kvelder. I dag forstår alle som har sett fotball at det selvsagt handlet om antall tilleggsminutter etter første omgang.
Det som fortsatt forvirrer meg litt, er hvordan det kunne skje. Tross alt hadde vi kommentert to kamper de to første dagene av VM også, sikkert med tavler som viste tall for tilleggstid, holdt opp av dommere i fargerike drakter på sidelinjen.
Var det flaut? Ja da, det var det. Har jeg fått høre det noen ganger senere? Ja, er svaret på det også. Så nå, snart 25 år senere tar jeg på meg all skyld. Det er tross alt jeg som hadde den prangende tittelen «ekspert».