Jeg ble én av dem som droppet ut av videregående. Er det oss det er noe galt med?
I2021 lå arbeidsledigheten hos de mellom 15–24 år på 12,6 prosent. Blant disse ungdommene er det noen som ikke har erfaring, noen som ikke har skole å vise til, og noen som ikke får seg praksisplass.
Hvorfor er det så vanskelig for arbeidsgivere å ta inn ungdommer uten erfaring eller fullført skolegang? Har de spesielt dårlige erfaringer med oss? Er det fordommer? Er det vi som har droppet ut av videregående, det er noe galt med? Eller er det samfunnet som stiller for høye krav? Hva kan vi gjøre for å skape et samfunn som inkluderer alle?
Mange grunner til å droppe ut. Kan vi ta et steg tilbake og se på hva samfunnet gjør med tenåringene sine? Kravene til oss har bare økt og økt de siste årene, og antall personer som dropper ut av videregående, er skremmende høye. Ifølge Statistisk sentralbyrå dropper 19,6 prosent ut og fullfører ikke videregående innen fem-seks år. Det må jo være en grunn til dette.
At en elev har droppet ut, er ikke ensbetydende med at denne eleven er lat. Det finnes mange grunner til at noen dropper ut. Ikke alle er like. Skole er ikke for alle, og alt kan ikke tilrettelegges.
Noen trenger en pause fra alt presset skolen innebærer, noen vet ikke hva de vil bli, mange sliter psykisk, og noen er rett og slett skolelei og vil ut i arbeid.
Likevel føler jeg at vi som har droppet ut, blir litt utelatt av samfunnet, og at vi nesten blir sett på som en skam for landet. Men hvor kommer vi inn i det store samfunnsbildet utenom å være en del av en dårlig statistikk? Hvilke muligheter har vi egentlig?
Mye god arbeidskraft går til spille. Ifølge arbeidsog velferdsdirektør Hans Christian Holte er det nå få arbeidsledige og stor etterspørsel etter arbeidskraft. Da synes jeg det er rart at så mange unge sliter med å få seg jobb.
Jeg er klar over at en person uten utdanning ikke kan få jobber som krever en utdanning eller spesiell kompetanse. Det finnes fortsatt mange jobber som ikke krever utdanning, men der etterspør arbeidsgiver ofte folk med erfaring. For en 18-åring som nettopp har droppet ut og vil ha sin første jobb, er det veldig vanskelig å ha erfaring fra før av, og det bør ikke være et stort hinder for en motivert ungdom som vil ut i arbeid. Erfaring kan man kun få om noen gir oss en sjanse, den kan ikke kjøpes. Jeg er ikke imot skole og utdanning, men normen om at alle 18åringer skal gå på videregående, bør endres.
Vi fortjener også respekt. I tillegg til at vi bryter normen om å gå på skole, som er vanskelig i seg selv, får samfunnet et annet syn på oss med én gang. Har man først droppet ut, er det fort gjort å bli stemplet som lat og giddaløs.
Hvis man vil bli kvitt det stempelet og prøve å få seg en jobb, er det bortimot umulig på egen hånd. Da tyr man gjerne til Nav, og da blir man gjerne kalt en «naver». Du kommer altså dårlig ut av det uansett.
Alt jeg vil, er å være selvstendig, klare å få en jobb helt på egen hånd og leve som alle andre.
Hele grunnskolen gikk jeg med ADHD og dysleksi uten å vite det, og jeg jobbet på som en helt. Jeg ble veldig sliten av det, og når kravene på videregående ble enda høyere, ble det vanskelig å gjennomføre.
Nå må jeg igjen jobbe hardt for å prøve å få meg en jobb. Under lærerstreiken snakket vi mye om elevers psykiske helse da de ble sittende hjemme i flere uker i strekk. Dette er hverdagen til oss som har droppet ut, men ingen snakker om det.
Det føles som at samfunnet bare har feiet oss under teppet og prøver å glemme at vi finnes. Så kjære samfunn, politikere og arbeidsgivere: Se på oss som en stor ressurs og ikke en byrde eller svakhet i samfunnet. Vi er klare og motiverte for å arbeide og å bidra i samfunnet, så slipp oss til.
❝ Normen om at alle 18åringer skal gå på videregående, bør endres.