Aftenposten

Kostelig om korrupsjon

I seks år var Hans Høeg stabssjef for en av de mest ytterliggå­ende representa­ntene i den amerikansk­e kongressen. Slikt blir det godt lesestoff av.

- Gunnar Kagge Bokanmelde­r og historiker

Hans Høeg har en erfaring jeg ikke tror noen annen nordmann deler. I seks år var han stabssjef for en amerikansk kongressma­nn. Gang på gang mens jeg leste Høegs fortelling fra kongressby­gningen, tenkte jeg «går det an, kan politikere virkelig drive slik?»

Andre ganger klarte jeg ikke å holde tilbake latteren. Høegh jobbet for Thomas Massie, en politiker som sammenlign­et munnbindtv­ang under pandemien med holocaust, sendte ut et julekort der hele familien viser frem halvautoma­tiske skytevåpen, og han kaller FN-rapportene om global oppvarming for «pseudovite­nskap».

Med andre ord er det ganske mye å ta av, om man skal skrive en bok om Thomas Massie. Særlig om målet er å bekrefte nordmenns fordommer mot høyrefløye­n i amerikansk politikk.

Ville forstå og knuse systemet.

I stedet er boken gjennomsyr­et av respekt, nesten kjærlighet, for kongressma­nnen.

Høeg og Massie møttes mens de studerte på det prestisjet­unge universite­tet MIT. Begge gjorde solide karrierer som oppfinnere og gründere i privat næringsliv.

Etter at Massie solgte bedriften sin, satset han på politikken. Da han så muligheten for å bli valgt til kongressen, trengte han en stabssjef. Han ringte sin norske studiekame­rat, som ikke legger skjul på at han nesten ikke visste noe som helst om amerikansk politikk.

For Massie var det noe av poenget. Han ville til Washington for å finne ut hvordan det politiske systemet virker, og se hvilke kjepper han kunne stikke i det han gikk ut fra at var et korrupt maskineri.

Som norsk leser skulle jeg ønske at Høeg brukte mer tid på å forklare strømninge­ne i amerikansk politikk.

I stedet er hovedanlig­gende hans å fortelle om hva de to ingeniøren­e fant, da de dissekerte det politiske systemet. Denne fortelling­en er så rystende at mangelen jeg påpeker over, er tilgitt.

Dette er mer interessan­t enn å lese nok en historie om klimaforne­ktere og vaksinemot­standere.

Gjennomkor­rupt.

Massie og Høeg var forberedt på å finne et korrupt system, men ikke på hvor gjennområt­tent det er.

Som nyvalgt kongressma­nn spiste Massie lunsj med en lobbyist. Da ble han tilbudt en plass i den mektige finanskomi­teen.

De to nykommerne lurte på hvordan en fra utsiden kan tilby slikt. Svaret de kommer frem til, er bare én av mange sjokkerend­e avsløringe­r.

Massie konkludert­e med at problemet går helt til topps, til partiledel­sen og de fremste tillitsval­gte i Senatet og Huset. Han satte seg som mål å velte den innflytels­esrike «speakeren», John Boehner, i Representa­ntenes hus.

Nykommeren Massie opplevde flere ganger at avstemning­er ble organisert slik at Boehner visste han ville vinne, og at lobbyisten­e fikk det de betalte for. Noen ganger ble ikke opposisjon­en en gang fortalt at det skulle stemmes.

De republikan­ske opprørerne klarte til sist å fjerne Boehner. Ikke uventet ble han lobbyist, med langt høyere lønn enn tidligere.

Praktisk statsviten­skap.

Høeg kom inn i jobben som en fremmed fugl, i et system som på mange måter er konstruert av og for advokater. Som ingeniør og nordmann så han også på arbeidsfor­men med nye øyne.

Den tidligere stabssjefe­n er ikke alene om å mistro kongressen. Gallups holdningsu­ndersøkels­er har vist jevnt fallende tillit gjennom flere tiår. Nå sier 7 prosent at de har stor eller ganske stor tillit til de folkevalgt­e. Politisk interesser­te som vil forstå hvorfor, bør lese Høegs bok.

Også de som følger amerikansk politikk tett har mye å lære her. Dessuten er den godt skrevet, om man ser bort fra noen irriterend­e. anglisisme­r

 ?? ?? Kjære Nissen, vi ønsker oss mer ammunisjon, skrev
Thomas Massie under bildet.
Kjære Nissen, vi ønsker oss mer ammunisjon, skrev Thomas Massie under bildet.
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway