Det var ikke dette jeg trodde at jeg ville skrive da jeg startet på v g 3. Men jeg tok feil.
Dette var ikke noe jeg trodde at jeg ville skrive da jeg startet på vg3. Jeg var klar for russetiden og mislikte den ikke, selv med alt av kritikk som sto i mediene. Men tiden har vist at jeg tok feil.
Jeg var sent ute, og spurte på tull omjeg kunne bli med i en russegruppe for å «passe inn». Der var svaret nei, og jeg bare tullet det bort og tenkte at det ikke var noe viktig for meg.
I forhold til hva andre har opplevd rundt russetiden, er dette ingenting. Det finnes så mange verre eksempler.
Forandrer seg. Fokuset under russetiden har «switchet» fra inkludering til status, og omman er på buss eller gruppe eller ikke. Man blir sett ned på som en som er ukul og uten venner, fordiman er «vandreruss» eller rett og slett dropper hele russefeiringen.
De fleste elever er opptatt av inkludering og å skape samhold og fellesskap med klassekamerater. Det virker imidlertid som ommangemister alle hemninger under russetiden.
De fleste ungdommene somjeg kjenner, er egentlig ikke sånn sommennesker. Men når russetiden er i gang, er det en krig om å ha mest mulig status, de kuleste sangene og det kuleste navnet på gruppen. Og så er det dissing av andre russegrupper. I dag er det jo også så ille at planleggingen ofte starter allerede i 10. klasse. Men hvor er de voksne oppi det hele? Skal de bare akseptere det?
Må starte på skolene. Det må komme flere sanksjoner mot russetiden, og endringenemå starte på skolene. Flere skoler må ta grep, det holder ikke bare med noen få som går foran alene.
Indirekte aksepterer flere skoler at ukulturen fortsetter. «Russetiden er ikke skolens ansvar», er et klassisk svar. Men 18- og 19-åringer kan ikke stoppe denne ukulturen på egen hånd. Den har allerede vart i en årrekke. Ungdommer selv har til og med etterlyst at de voksne skal komme mer på banen.
Jeg er enig. De voksne må ikke bare skryte av feiringen ogmimre tilbake til sin egen russetid. Flere må involvere seg og prøve å få til en endring. Noe må endres, og det fort, før det går utover enda flere årskull.
For dette starter allerede fra 10. klasse ved hjelp av foreldre som støtter dugnadsrunder for at den fremtidige russen skal kunne få den «kuleste» bussen og status. Også foreldre kjenner på presset om at barna deres skal være blant de kuleste. Noen foreldre gjør alt de kan for at barna ikke skal utestenges, og blir lettet hvis barnet blirmed på en buss eller gruppe. Men skal de bare la dette foregå?
Må sette oss sammen. Presset rundt russetiden er i ferd med å bli uholdbart både for dem som er på buss, og for dem som ikke er det. Veldig mange kjenner på det. Men det er få voksne som aktivt er med på å skape en endring. Foreldre later til å være fornøyd hvis ungdommen kommer på buss, for da slipper man å måtte stresse selv.
Alle kjenner på et press rundt russetiden. Jeg håper innerst inne at alle som feirer, ikke bare ser på det somnoe hellig og positivt. Atman også tenker tilbake på hva som var negativt. At russetiden består av et press man er med på å skape selv.
Jeg mener russetiden kan bestå, men den må endres drastisk. Den er i ferdmed å bli ødelagt av et press somer skapt over flere år. Er det virkelig verdt det?
Vi må sette oss sammen, ungdommer og voksne, og endre dette. Russetiden skal ikke være en tid for statusjag, utestenging og press, men en fin arena hvor man gjennom samhold og fellesskap avslutter 13 års skolegang. Hvor på veien gikk det galt? Og hvor ender galskapen?
Presset rundt russetiden er i ferd med å bli uholdbart både for dem som er på buss, og for dem som ikke er det