Bent Kvalvik

Filmarkivar og teateranmelder Bent Kvalvik døde 10. april, 63 år gammel.

Han vokste opp i Rogalandsgata i Stavanger. I en gul villa bodde mor Margit, far Torleiv, brødrene Kjetil, Torleiv og minstemann Bent. Foreldrene var opptatt av kulturlivet. Noe som ga den perfekte grobunn for Bents fascinasjon over teater, film og skuespillerinner fra stumfilmens tid.

Som voksen dro han til Bergen for å studere ved universitetet. Raskt ble han en viktig pådriver for flere teatergrupper i Bergen på 1980- og 1990-tallet. Blant annet var han skuespiller og regissør i Studentteateret Immaturus, der vi ble kjent. Han dro på turne med Alf Prøysens viser. Og 8. mai 1995, på dagen 50 år etter frigjørelsen, hadde han première med regi på «Anne Franks dagbok».

Han tok hovedfag i teatervitenskap i 1993. Allerede samme år startet han som teateranmelder for Dag og Tid, noe han fortsatte med lidenskapelig i 30 år. Videre gikk veien til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, Bent Kvalvik NFI og senere til Oslo. Der jobbet han som filmarkivar. Kanskje var det restaureringsjobben av stumfilmdramaet «Laila» fra 1929 han var aller mest stolt av. Han hadde planer om å dra i Lailas fotspor i Finnmark i september. Det ble det ikke noe av.

Bent elsket venneflokken sin, og han elsket gamle skuespillerinner.

Han rakk tre avtaler om dagen og lo høyt mens han slo seg på låret.

Han kunne vært den perfekte husmor på 1960-tallet. Ingen andre kunne som ham diske opp med kabaret og kålruletter. Og alltid syv slag julekaker til jul. Senest på bursdagen sin 5. april serverte han terteskjell med fiskeboller og fløtekake til dessert.

Hvem skal nå synge alle versene på sangene vi andre bare kan første verset av? Og hvem skal nå servere oss terteskjell og kabaret?

Verden er blitt et kjedeligere sted.

Kate Elin Samuelsen, Terje Ulvestad Haugen, Tone Solerød og Ruth Hetland