Statens fond for Øst-europa vil inn i Ukraina. Vestre vil legge det ned.
Regjeringen vil legge ned statens fond for Øst-europa. Fondets forvaltere er ikke fornøyd med oppmerksomheten fra eieren Innovasjon Norge.
Dette kom fullstendig overraskende på meg og mine kolleger, sier daglig leder Hans Christian Dall Nygård i Kirkenes Fondsforvaltning.
De har siden 2019 forvaltet Investeringsfond for Nordvest-russland og Øst-europa AS.
E24 skrev 15. mai at næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) foreslår å avvikle fondet. Kostnadene er for høye i forhold til resultatet.
Langt opp til departementet. Fondet er et datterselskap av Innovasjon Norge, som i sin tur er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).
Nygård sier at det har vært langt opp til departementet. Fondet har et uavhengig styre som rapporterer til Innovasjon Norge, som igjen rapporterer opp til NFD. Forvaltningen skjer innenfor et særskilt mandat for fondet.
– Etter vår mening har ikke NFD fått tilstrekkelig informasjon til å vurdere om vi har oppfylt det mandatet vi har, sier Nygård.
– Stortingets ba i 2016 regjeringen om å lage et nytt og oppdatert mandat. Ut over å slå sammen to fond og flytte forvalter er dette ikke fulgt opp av våre eiere.
«Har orientert NFD løpende». Nygård vil jobbe for at fondet skal bestå.
– Som forvaltere har vi over lang tid etterlyst justeringer i mandatet for å utvide og forbedre mulighetene til å investere. Vi har utformet et forslag, så dette trenger ikke ta lang tid, sier han.
– Øst-europa har gjennomgått store endringer. Mandatet er vårt kart for å gjøre gode investeringer, men dette kartet stemmer ikke med terrenget, sier Nygård.
«Ryddig og grei kommunikasjon». E24 har vist Nygårds uttalelser til eieren Innovasjon Norge.
«Vi mener at vi har hatt en ryddig og grei kommunikasjon med Kirkenes Fondsforvaltning om fondene. Vi har orientert NFD løpende om utviklingen og har gitt våre innspill direkte til departementet», skriver spesialrådgiver for kommunikasjon, Kjetil Svorkmo Bergmann, i en e-post.
Tap på 60 mill. Forslaget om å legge ned fondet blir fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023.
Fondet ble etablert i 2019 med en startkapital på rundt 265 millioner kroner. På fire år er samlet tap 60 millioner kroner. Ved utgangen av 2022 hadde fondet investert i syv selskaper. 144 millioner kroner sto fortsatt i banken.
– Fondets resultater forsvarte ikke kostnadene, sa næringsminister Vestre til E24 nylig.
– Fondet har vært dyrt, lite effektivt, og det har tapt penger. Det har ikke bidratt til å skape arbeidsplasser og aktivitet i de nordligste fylkene, slik formålet har vært, sa Vestre.
Nygård sier mandatet har lagt strenge begrensninger på mulighetene til å investere i NordNorge.
– Når Vestre nå gjør et poeng av dette, synliggjør han den manglende justeringen av mandatet, sier Nygård.
Få investeringer. Nygård hevder at det lave antallet investeringer er i samsvar med normen som gjelder for denne typen fond.
– Vi har investert i et fåtall selskaper vi har tro på og er med på oppfølgingsinvesteringer for videre vekst. Vi vil fortsette å investere, særlig innenfor fornybar energi på Balkan, sier han.
Han stiller spørsmål ved hva som vil skje hvis fondet blir avviklet.
– Gjennom fondet er staten eier i en rekke selskaper på Balkan. I Nord-makedonia eier vi en industripark med 2500 ansatte. Leietagerne i parken baserer seg på at den norske staten er hovedeier, sier Nygård.
Økende tap. Næringsminister Vestre bruker tapte penger som et argument for å avvikle. Underskuddene i fondet har vært økende fra 4,3 millioner kroner i 2019 til 35,6 millioner i fjor.
– Når du ser resultatrekken og utviklingen i den, hvor lang tid kan dere forvente å få til å skape avkastning?
– Et fond som dette, sitter med sine investeringer i fem–syv år i gjennomsnitt, før de blir solgt. Vi har nå vært i drift i fire år. Vi er i investeringsfasen, men har allerede solgt syv selskaper. Disse ble overtatt fra Innovasjon Norge i 2019. Kun ett selskap er solgt med tap, sier Nygård.
Han peker på at pandemien og krigen i Ukraina har begrenset fondets muligheter siste tiden
Konservativ verdsettelse. Underskuddene i fondet skyldes særlig regnskapsmessig nedskrivning av verdien på selskapene fondet har investert i. Nygård sier de har brukt en «veldig konservativ linje».
– Andre fond kan bruke andre regler. Våre underskudd skyldes urealiserte tap, samtidig som verdistigningen i andre selskaper ikke vil synes før selskapene blir solgt, sier han.
Ved utgangen av 2022 var fire av de syv investeringene nedskrevet. Men to av de som er verdsatt til anskaffelseskostnad, er anskaffet for 1900 kroner og null kroner, ifølge regnskapet.
❝ Øst-europa har gjennomgått store endringer. Mandatet er vårt kart for å gjøre gode investeringer, men kartet stemmer ikke med terrenget. Hans Christian Dall Nygård, Kirkenes Fondsforvaltning
Vil inn i Ukraina. Nygård vil at et videre liv med et nytt mandat for fondet skal gi muligheten til å være med å gjenoppbygge Ukraina.
– Det er bred forståelse for at oppbyggingen av ukrainsk næringsliv må skje så raskt som mulig. Andre europeiske land støtter dette allerede gjennom å delta i fond som stiller med egenkapital. Norge er ikke med i denne viktige satsingen, sier han.