Sterk uenighet om sukkerfri brus
Drikker du sukkerfri brus for å holde vekten? Nå er det kommet nye råd fra WHO.
Kunstig søtning omtales også ofte som en trygg og god metode for å gå ned i vekt. Helsedirektoratets skriver blant annet følgende i sine «råd for å holde vekten»:
«Erstatt brus og annen sukkerholdig drikke med vann, kaffe og te, eventuelt sukkerfri brus og drikke».
Folkehelseinstituttet skriver dette på sine hjemmesider:
«Selv personer som drikker mye lettbrus og lettsaft får ikke i seg mer intense søtstoffer enn det norske og europeiske myndigheter regner som trygt».
De skriver også at de ikke støtter «påstanden om at lettbrus gjør deg tykk». Men nå konkluderer Verdens helseorganisasjon (WHO) på annet vis.
De nye rådene. I sine nye retningslinjer skriver de følgende:
«WHO anbefaler å ikke bruke kunstig søtning for vektkontroll».
Det nye rådet er basert på en stor gjennomgang av totalt 283 studier. Ut fra funnene konkluderer de med følgende:
→ «Bruk av kunstig søtning reduserer ikke voksne og barns kroppsfett på lang sikt.»
→ «For voksne kan det være noen potensielle uønskede effekter av langsiktig bruk av kunstig søtning, som økt risiko for diabetes type 2, kardiovaskulær sykdom og mortalitet.»
«Å erstatte sukker med kunstig søtning hjelper ikke med vektkontroll på lang sikt. Folk må finne andre måter å redusere inntaket av sukker. Det kan være å innta mat med naturlig sukker, som frukt og usøtet mat og drikke», skriver Francesco Branca på WHOS hjemmesider.
Hun er sjef for ernæring og matsikkerhet i WHO.
– Kunstig søtning er ikke viktig i kostholdet og har ingen næringsmessig verdi, skriver hun.
Eksempler på typisk kunstig søtning er sakkarin, sukralose, stevia og aspartam. WHOS råd gjelder ikke for personer med diabetes.
– Ikke grunnlag. Trine Husøy er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og faggruppeleder ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø.
Hun mener grunnlaget for WHOS nye anbefalinger er tynt.
– Effektene på hjerte/karsykdom og dødelighet er stort sett funnet i kohortstudier. Slike studier er lite egnet for å si noe om årsakssammenheng for søtstoffene, sier Husøy og legger til:
– Det samme gjelder for effektene på kroppsvekt og BMI. I tillegg er det i kohortstudiene stor usikkerhet om hva deltagerne har fått i seg av søtstoffer, sier Husøy
Det er altså usikkerhet om hva som kom først, påpeker hun: Forårsaket søtstoffene vektnedgangen, eller begynte de som gikk ned i vekt å bruke mer lettprodukter?
Hun mener også det er en utfordring at få av de randomiserte kontrollerte studiene, som regnes som gullstandarden innen forskning, ser på effekter av kunstig søtning over lang tid.
– Så du har ikke tillit til anbefalingene de gir?
– Bevisene for effekter av søtstoffene på dødelighet og hjerte/karsykdom er veldig svake og gir ikke grunnlag for en så sterk konklusjon. De randomiserte kontrollerte studiene bør tillegges størst vekt, og disse viser en svak reduksjon i kroppsvekt og BMI, sier Husøy.
I en sak på Nettavisen, fikk Husøy støtte av Jøran Hjelmesæth, seksjonsoverlege ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.
– WHO går altfor langt i sine advarsler mot kunstig søtning, sa han.
WHO: – Utfordrende. Jason Montez er forsker ved WHO og en av dem som står bak rapporten de nye rådene baseres på.
– Evidensen støtter å gi råd mot kunstig søtning. Men på grunn av at evidensen er av lav sikkerhet, blant annet, ble rådene vurdert som «betinget», sier Montez.
Sikkerhet i rådene er en faktor som tas hensyn til når WHO avgjør styrken på rådene. Rådene vurderes som enten «sterke» eller «betingede». Han sier det er utfordrende å kommunisere «betingede» råd basert på evidens med lav sikkerhet.
– På grunn av ernæringsstudiers natur, spesielt når de handler om effekter på sykdomsutfall som kan kreve at en studie varer over år eller tiår, blir de ofte vurdert å ha lav sikkerhet. Men dette betyr ikke at resultatene i slike studier ikke er valide eller kan bli brukt til å gi råd, sier Montez. Samtidig påpeker han dette: – Selv om noen av studiene vi så på for kunstig søtning hadde svakheter, var de fleste studiene godt utført og justert for konfunderende variabler, sier han.
❝ Bevisene for effekter av søtstoffene på dødelighet og hjerte/ karsykdom er veldig svake Trine Husøy, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet
«Interessante». Helsedirektoratet skriver i en e-post at de synes WHOS nye anbefalinger er «interessante».
«Vi reviderer for tiden retningslingslinjene for forebygging, utredning og behandling av overvekt både for barn unge for voksne, og all ny forskning blir viktig å se til i dette arbeidet», skriver divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund.