Europa undergraver egne sanksjoner
Etter fullskalainvasjon den 24. februar 2022 innførte EU usedvanlig omfattende sanksjoner mot Russland. Sanksjonene har økt i omfang gjennom året, i taktmed Putins grusomheter mot den ukrainske sivilbefolkningen.
Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre. FNS undersøkelseskommisjon har funnet overveldende beviser på krigsforbrytelser. Allikevel består russisk krigsevne. Hvorfor?
Må få alvorlige konsekvenser. Blant sanksjonene ermålrettede, individuelle tiltak mot Putins indre sirkel, men også mer omfattende økonomiske sanksjoner. Dokumentasjon på mulige krigsforbrytelser tårner seg opp, og det er enighet om at Russlands brudd på folkeretten skal ha alvorlige konsekvenser.
Krigen understreker viktigheten av koordinerte europeiske tiltak. Det er inspirerende å se europeisk solidaritet i praksis. Utover betydelig militær og humanitær støtte skal begrensninger på eksport sikre at visse produkter ikke faller i russiske hender. Det er ikke bare snakk om luksusvarer, men høyteknologi, maskiner og transportutstyr. Listen inneholder dessuten flerbruksvarer som kan benyttes til sivile og militære formål, slik som droner, kjøretøyer og visse kjemikalier.
Selger vi slike varer til Russland, til tross for sanksjonene, undergraver vi ukrainernes heroiske forsvarskamp. Vi undergraver også oss selv. Det er ikke bare umoralsk å bryte sanksjonene. Det er ulovlig.
Europeiske selskaper omgår sanksjoner. For en tid siden fikk Helsingforskomiteen besøk av det norske analyseselskapet Corisk, som hadde gjennomgått tolldata fra 17 vestlige land. Deres funn var så oppsiktsvekkende at vi sammen presenterte dem i Berlin og for ukrainske myndigheter i Kyiv. Sist ukes oppslag i Tyskland bekrefter akkurat hvor oppsiktsvekkende disse funnene faktisk er.
Analysen viser at europeiske selskaper, med Tyskland og Litauen i tet, omgår sanksjonene ved å eksportere sine produkter til Russland via tredjeland. «Parallellimport», som det også kalles, innebærer at europeiske varer som er underlagt sanksjoner, når slagmarken og kan benyttes av russiske styrker til å angripe Ukraina.
Tallene viser at total omgåelse av sanksjonene for 2022 var på mer enn 100 milliarder kroner. Tyskland er den største eksportøren av sanksjonerte varer. Sammenlagt står tyskerne og litauerne for eksport av halvparten av de europeiske varene som Russland ikke skal ha.
Eksporten gikk via flere av Russlands nabostater. Samtidig som sanksjonene ble innført og eksporten av bestemte varer sank mot null, gikk eksporten til en rekke av Russlands nabostater i taket. Halvparten av denne «paralleleksporten» går via Kasakhstan, som ser ut til å være den største profitøren i systemet. Resten er fordelt mellom land som Georgia, Armenia og Kirgisistan.
De fleste av oss har liten grunn til å vite hva polyamider er for noe. Men det inngår blant annet i produksjon av militært verneutstyr, pilotvester og andre produkter av både sivil og militær art. Inntil 2022 eksporterte Tyskland så godt som ingen polyamider til Kasakhstan eller Armenia. Etter fullskalainvasjonen eksploderte etterspørselen i disse landene.
Norge kommer heldigvis godt ut av analysen. Men norske selskaper bør merke seg at selv om skandinaviske og britiske selskaper i det store ser ut til å respektere sanksjonene og dermed tar noe av den finansielle «støyten», fortsetter selskaper i en del andre vestlige land å hente inn profitt.
I en krigssone er mellomstore varebiler praktiske for å transportere forsyninger til troppene. Nettopp derfor ble det ulovlig å eksportere slike biler til Russland etter fullskalainvasjonen 24. februar 2022. Som en følge av forbudet hadde Tysklands eksport til Russland av dieselbiler i denne vektklassen sunket til null innen mai 2022. På samme tidspunkt femdoblet eksporten til Armenia seg.
Noen tyske selskaper bidrar til russisk eksport. Tyskland er en av de viktigste bidragsyterne til Ukrainas forsvar. Samtidig selger visse tyske selskaper varer via tredjeland. De er villige til å fungere somen bro mellom europeiske selskaper på den ene siden og krigsforbryteren Vladimir Putin på den andre.
De baltiske landene kjenner
❝
Tallene viser at total omgåelse av sanksjonene for 2022 var på mer enn 100 milliarder kroner
godt til livet under det sovjetiske åk og har derfor vært de modigste støttespillerne i kampen for å bevare ukrainsk suverenitet. Litauen har vært en trygg havn for den belarusiske opposisjonen.
Tallene fra Corisk slår allikevel sprekker i glansbildet. Mens Litauens videreeksport av europeiske biler til Russland sank til ingenting etter sanksjonene, ble salget til Belarus tidoblet på bare fire måneder.
Tallene sier noe annet enn løftene. Russlands tradisjonelle partnere forsøkte seg først på en delikat balansegang, men står i dag i geopolitisk spagat. Kasakhstans president, Kassym-jomart Tokajev, sa at hans land ikke ville la seg bruke i forsøk på å omgå sanksjonene, av frykt for såkalte sekundærsanksjoner mot landets egen økonomi. Løftet ble gjentatt av utenriksministeren i desember. Men tallene sier noe annet.
Pessimister hevder at sanksjonene ikke fungerer. Titusener av mennesker er døde. Uskyldige mister livet hver dag. Men hvis sanksjonene er ineffektive, er det delvis fordi vi – europeerne – selv undergraver dem. Sanksjonspakkene er ikke bare ment å være en symbolsk plage, men en kraftig reaksjon mot pågående brudd på folkeretten.
Europa har bevist at vi er i stand til store, solidariske løft når det virkelig trengs. Vi kan ikke undergrave våre egne sanksjoner. Også norske myndigheter og selskaper bør bruke sin innflytelse. De bør si fra om at vi ikke aksepterer at ulovlige forretninger finner sted bak ryggen på dem som er villige til å ofre livet på slagmarken for Ukraina og for Europa.