Når en barnefamilie skal uttransporteres, er internering ofte det beste alternativet
Formålet er å dempe risikoen for å påføre barn skadelig stress.
Ien kronikk i Aftenposten 9. mai kommenterer Tilsynsrådet for politiets utlendingsinternat forslaget til endring av utlendingslovens paragraf 106c, tredje ledd. De hevder at økt internering kamufleres som barnets beste, og at internering på familieenheten på Haraldvangen er en barnefiendtlig praksis.
Politiets utlendingsenhet (PU) ønsker å kommentere kronikken på et faglig grunnlag.
Å vurdere barnets beste er å foreta en konkret og helhetlig vurdering av barnets behov i en gitt situasjon. Man bør derfor være varsom med å ha en kategorisk oppfatning av hva barnets beste pr. definisjon er, uavhengig av omstendighetene. Barnets beste er ikke nødvendigvis å bli uttransportert. Men hva er barnets beste dersom uttransport skal skje?
Ut fra forutsetningene i disse sakene og våre erfaringer er familieenheten på Haraldvangen en god ramme for å ivareta barn. Foreldre og barn kan få informasjon om hva som skjer, ta noen telefoner og forberede seg mentalt på reisen. Denne prosessen krever tid.
Dempe risiko for skadelig stress. Hvordan kan vi ivareta foreldre og barn innenfor de rammene vi har? Spørsmålet har vært førende for PUS barnefaglige arbeid.
PU har definert fire barnefaglige prinsipper. Disse er overordnede føringer i alle saker som angår barn: trygghet, forståelse, forutsigbarhet og involvering.
Prinsippene fremgår i vår barnefaglige veileder. Den er utviklet i samarbeid med dr. Åse Langballe og prof. Jon-håkon Schultz.
Formålet er å dempe risikoen for å påføre barn skadelig stress. Arbeidet bygger på forskning om stress og traumer hos barn og hva som virker forebyggende mot dette.
PU har i flere år jobbet intensivt med å praktisere kunnskapen. Våre erfaringer er at oppdragene de siste årene har vært preget av økt samarbeid mellom familiene og politiet ved retur, og at bruken av maktmidler har gått markant ned.
Del av en prosess. Familiene som skal uttransporteres, er ofte i krise. Krisen oppstår ikke idet PU trer inn, men kan ha preget både foreldre og barn i lang tid. Dette ligger til grunn for hvordan vi tilrettelegger for barnets beste i prosessen: Hvordan vi planlegger oppdragene, henter dem på bopel, gjennomfører transporten innenlands, vurderer om de skal være på familieenheten og håndterer selve flyreisen.
Familienes kortvarige opphold på familieenheten kan ikke vurderes isolert. Interneringen er del av en uttransporteringsprosess.
Sentralt her er tidspunktet for når familien skal hentes og om de skal være på familieenheten en natt før avreise.
I vurderingen av barnets beste vil alternativene til internering ofte være dårligere. Disse er da enten henting midt på natten for en hastig og direkte uttransport, med økt stress og belastning, eller at de først hentes og plasseres på et midlertidig sted for ny avhenting av politiet neste morgen.
Det er da stor risiko for at familien forsvinner, med de følgene dette har for barna.
PU har et etisk og rettslig ansvar for å utøve en trygg, sikker og forsvarlig uttransport for både foreldre og barn. Vi foretar konkrete og helhetlige vurderinger av barnets beste i disse sakene. Ofte er det beste alternativet for familien å bli kortvarig internert.