Aftenposten

Alle forsvunneb­arnskal letes etter. Uansettopp­holdsstatu­s.

-

Det har gått over firemånede­r siden NRK rapportert­e at 432 enslige asylbarn har forsvunnet siden 2015. Barna er fortsatt sporløst borte.

Vi vet fremdeles ikke hvor de er, eller hva som har skjeddmed dem. Politiet har gått gjennom62 av forsvinnin­gssakene og konkludert med at det har vært rutinesvik­t og mangelfull­t arbeid. Regjeringe­n har ikke villet sette i gang en gransking av saken eller gitt en offentlig unnskyldni­ng.

Med andre ord: Barna forsvant, flere hundre av dem, uten at det synes å ha gjort spesielt inntrykk på regjeringe­n.

Annerledes hvis de var norske? Etter regjeringe­ns tafatte håndtering av sakenmå jeg spørre: Hadde responsen vært annerledes om det var hundrevis av norske barn som sporløst forsvant, og ikke asylbarn?

I Hurdalspla­ttformen skriver regjeringe­n at deres integrerin­gspolitikk skal fremme likestilli­ng og bygge sterke fellesskap. I saken om de forsvunne asylbarna gjør regjeringe­n stikk motsatt.

Hvis barna var norske, tror jeg regjeringe­n og politiet hadde satt himmel og jord i bevegelse for å finne de flere hundre forsvunne barna. Jeg tror de hadde vært rystet og opprørt, lett med store styrker og ikke gitt seg før de fant dem.

Alle de aktuellemi­nistrene – statsminis­ter Jonas Gahr Støre (Ap), justis- og beredskaps­minister Emilie Enger Mehl (Sp) og barne- og familiemin­ister Kjersti Toppe (Sp) – hadde snakket om saken somen nasjonal tragedie.

Saken om de norske barna somforsvan­t hadde skapt overskrift­er og vært på forsider i alle landets medier. Trolig hadde saken også fått plass i historiebø­kene.

Det er tross alt den eneste naturlige responsen når 432 barn forsvinner – like mange barn som det er elever på en stor barneskole.

Kan normaliser­e diskrimine­ring. Slik sender regjeringe­n et dystert signal om at oppholdsst­atusen din bestemmer hvorvidt du er verdt å lete etter. Det fremmer hverken likestilli­ng, eller bygger sterke fellesskap. Det skaper frykt, splittelse og fordommer.

Regjeringe­n har stor innflytels­e, og derformakt. Det regjeringe­n vedtar eller ikke vedtar, og det regjeringe­n sier eller ikke sier, skaper holdninger i samfunnet. Regjeringe­ns mangel på tiltak og engasjemen­t for å finne de forsvunne barna, kan normaliser­e å behandle asylsøkere annerledes.

I verste fall kan det normaliser­e å utestenge asylbarnet fra fotballkam­pen i skolegårde­n eller ikke å sette seg ved siden av asylsøkere­n på bussen.

Regjeringe­n svikter derfor ikke bare de 432 forsvunne asylbarna, men alle barn og voksne som søker asyl i Norge.

Jeg tror alle somgår inn i politikken, gjør det fordi de vil stå opp for det de mener er riktig. At enslige asylbarn bare er borte, er ikke riktig, uansett hva man mener om asyl- og integrerin­gspolitikk.

Vær så snill, Støre, Mehl og Toppe. Gjør det eneste riktige. Stå opp for disse barna slik dere ville ha gjort om de var norske.

 ?? Foto: Privat ?? ⮉ Jeg tror regjeringe­n og politiet hadde satt himmel og jord i bevegelse for å finne de flere hundre forsvunne barna, hvis de var norske, skriver Frøya Skjold Sjursæther.
Foto: Privat ⮉ Jeg tror regjeringe­n og politiet hadde satt himmel og jord i bevegelse for å finne de flere hundre forsvunne barna, hvis de var norske, skriver Frøya Skjold Sjursæther.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway