Dypdykk i kvinnehelse med Sokrates på slep
Cathrine Frost bruker filosofi på en både snerten og morsom måte til å snakke om kvinnehelse.
Nazneen Khan-østrem
Denne setningen kom fra Kvinnehelsutvalgets leder Christine Meyer i mars da det leverte sin utredning: «Vi kan ikke ha det slik i 2023 at halve befolkningens helse ikke tas på alvor.» Utvalget foreslo at det burde settes av en kvinnehelsemilliard.
Etter å ha sett forestillingen «Lykke til, Cathrine Frost», er jeg ganske sikker på at Frost og de fleste som har funnet veien til Det andre teateret for å se forestillingen, vil støtte en slik milliardsatsing helhjertet.
Rørende og alvorlig. Jeg skal innrømme det. Jeg var skeptisk. Orket jeg virkelig en forestilling om fødsel og filosofi? Det er 16 år siden jeg fødte. En fødsel virker nærmest som en bagatell sammenlignet med utfordringene tenåringer gir. Og har det ikke kommet nok bøker og podkaster om fødselsdepresjoner, gleden med skjeden, positive fødsler og barseltid?
Men. Jeg tok meg selv i å bli ganske rørt, ettertenksom og ja, litt provosert av forestillingen.
Ikke fordi Frost spankulerer rundt toppløs i strømpebukse. Det gjør hunmens hun hisser seg opp over at Sokrates og de andre greske filosofene brukte utrolig mye tid på å tenke over døden – og ikke på fødsel.
Jeg ble opprørt fordi hun i sin fortelling om befruktning, spontanabort, svangerskap og fødsel minner folk om hvor mye som fremdeles er tabulagt rundt kvinnehelse.
Personlig fortelling. Rammen for stykket er Frost’ drøm om å bli mor og Sokrates. Han brydde seg lite om fødsler av det vanlige slaget. Andre filosofer var ikke bedre. Thomas Aquinas mente for eksempel at sæd var selve livet. Kvinnens livmor var kun et bidrag.
Frost forteller om lengselen etter å trille barnevogn på Grünerløkka. Omå legge bak seg den bekymringsløse tiden da hun reiste verden rundt for å ligge med folk. Og ikke minst arbeidet med å bli gravidmed sin kjæreste Ollie Wermskog, mens hun åler seg rundt på scenen i en leopardmønstret kjole som er trangere enn en kondom.
Wermskog er for øvrig godt kjent somkomiker og skuespiller. Han blir nådeløst utlevert, men med dyp kjærlighet, som nok er derfor Frost slipper unnamed de intime detaljene. Frost holder ikke tilbake på disse. De blir gravide på første forsøk.
Men det går ikke helt som det skal.
Det er på grunn av hennes spontanabort hun oppdager at det er mye som slett ikke er så bra – og det i et land som sannsynligvis rangerer blant de beste for kvinner. En spontanabort, eller til og med en selvvalgt abort, betraktes nærmest som en bagatell.
Det er ingen fra helsevesenet som holder deg i hånden etter tabletten er svelget. Det er ikke nødvendigvis noen der som trøster deg idet blodet renner ut av deg. For noen kvinner kan en abort være en stor følelsesmessig erfaring. Men det snakkes lite om dette. Også blant kvinner. Er abort det siste tabuet?
Nylig skrev femforskere en kronikk i Aftenposten. De mener at smertene ved abort er undervurdert, og at kvinner underbehandles.
God kjemi med publikum. Frost bruker få virkemidler. Bak henne glitrer det, gulvet er dekket av fargesprakende konfetti, noe somgir assosiasjoner til en «baby shower». Det er publikum hun henter energien fra. Noen av dem må opp scenen og bidra.
Frost er god på komisk timing. Hun vet når hun skal få oss til å le etter at alvoret har tatt oss, og hun sparker hardt til et samfunn der kvinner skrives ut lynraskt etter fødselen. De forventes å bite tennene sammen etter et tungt svangerskap og en krevende fødsel.
«Lykke til, Cathrine Frost» kunne så lett ha blitt (enda) et teaterstykke om en kvinnes vei til å bli mamma. Det er en historie mange kunne ha blitt sjarmert av og identifisert seg med.
I stedet er det blitt en forestilling som borer dypt. Det er en folkeopplysende hudløs utlevering og en nødvendig påminnelse om at kvinnehelse fremdeles fortjener sin plass høyt på dagsordenen.
❝ Det snakkes lite om dette. Også blant kvinner. Er abort det siste tabuet?
→ Spilles 8. og 9. juni på Det andre teateret
→ Spilles også torsdag 14. september, Asker kulturhus