Dette er forsvarssjefens nye plan
Sats stort på missiler og luftvern, er forsvarssjef Eirik Kristoffersens råd til regjeringen. Og han vil ha en helt ny flåte av fartøyer til Sjøforsvaret.
Et av de viktigste oppdragene til forsvarssjefen er å gi råd om hvordan Forsvaret skal se ut de neste årene.
I starten av juni legger Eirik Kristoffersen frem sitt første fagmilitære råd for regjeringen. Det skal stake ut kursen for langtidsplanen for Forsvaret, som kommer i 2024.
Allerede nå kan Aftenposten fortelle hva forsvarssjefen ønsker seg.
Kjernen i budskapet hans er at Norge må klare å stå i en ordentlig krig. Alene. Og vi må jobbe tettere med allierte. Eksempelvis med det amerikanske hangarskipet USS Gerald R. Ford, som denne uken seilte opp Oslofjorden.
Nærmere om rådene. Aftenposten er kjent med sentrale deler av utkastet til rådet. De kan oppsummeres slik:
1. Rette opp de største strukturelle svakhetene i dagens forsvar.
2. Kjøpe flere ubåter og fregatter.
3. Luftvern.
4. Missiler, målstyrte våpen som kan ramme fienden på lang avstand.
5. Bygge opp kapasiteten i Forsvaret, eksempelvis kjøpe nye helikoptre.
For første gang tas også trusselen fra klimaendringene med i forsvarssjefens fagmilitære råd.
Aftenposten har bedt Forsvaret om en kommentar til lekkasjen.
– Vi kommenterer ikke de fagmilitære rådene før de er lagt frem av forsvarssjefen, sier pressevakt Vegard Norstad Finberg.
Store svakheter. Forsvaret vi har i dag, har store og kritiske mangler. Det har Forsvaret selv innrømmet. Og det er slått fast av både Riksrevisjonen, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarskommisjonen:
→ For mange ansatte slutter.
→ Krigsskipene har langt lavere operativ evne enn det som er forutsatt av Stortinget.
→ IT-systemene «lever på nåde», ifølge forsvarssjefen.
→ Forsvaret har begrenset evne til å oppdage og stanse digitale angrep.
→ Materiell- og ammunisjonsbeholdningene må økes.
I 2019 kom den forrige forsvarssjefen, Haakon Bruun-Hanssen, med sine råd. Svært mye er endret siden da.
Russlands invasjon og massive krigføring i Ukraina har vært en alvorlig øyeåpner. Finland og Sverige er på full fart inn i Nato.
Dessuten trakk Norge og en rekke andre vestlige land seg hastig ut av Afghanistan i august 2021. Det skjedde etter nesten 20 år med sammenhengende operasjoner.
Lærdommene fra Ukraina har ført til at en rekke land nå har fått helt nye prioriteringer for hva som er et effektivt forsvar.
Ønsker flere ubåter. Russland har sin viktigste base for strategiske ubåter i Gadzjijevo på Kolahalvøya, bare 10 mil fra norskegrensen. I det samme området ligger en rekke andre russiske marinebaser. Norges strategiske posisjon med enorme havområder i nord og lang kystlinje gjør at Forsvaret må være rustet til å håndtere trusler mot nasjonale interesser både under vann, på overflaten og i luften. Forsvarssjefen råder derfor regjeringen til å satse stort på Sjøforsvaret.
Han foreslår konkret seks nye fregatter og seks nye ubåter.
I tillegg ønsker han å kjøpe en hel flåte av inntil 20 andre krigsskip. Han mener Sjøforsvaret bør ha to typer standardfartøyer: 4 store og 16 mindre.
Droner med våpen. Krigen i Ukraina har demonstrert for en hel verden hvor avgjørende det er å beskytte seg mot trusler fra luften, som et rakettangrep.
Siden 90-tallet er luftvernet i Norge blitt bygget kraftig ned. Det er i dag i dårlig stand til å beskytte både militære og sivile mål. Det har også en svært begrenset evne til å beskytte oss mot droner.
Kristoffersen anbefaler blant annet en omfattende satsing på droner, også større droner som kan bære våpen.
Forsvaret har permanent luftforsvar bare på flybasen Ørlandet i Trøndelag og på de fire gjenværende fregattene.