Plantebasert mat og drikke kan inneholde uheldige stoffer
Mange bytter ut kjøtt og meieriprodukter med havremelk, plantebaserte oster og kjøtterstattere. Mattilsynet vil finne ut om disse produktene er sunne.
–En plantebasert ost inneholder kun fett, stivelse, vann og tilsetningsstoffer, ikke protein som en vanlig ost, sier Tove Gulbrandsen Devold.
Hun står ved ostehyllene i Meny-butikken i Sandvika. Hun er matforsker ved NMBU, og nå kikker hun nøye på innholdsfortegnelsen på en pakke plantebasert ost.
– Men det er ikke et problem. I vår verden får de fleste i seg nok protein. Det er viktigere at disse produktene er tilsatt kalsium og vitaminer som vanlige oster, sier Devold.
Hun leter videre mellom butikkhyllene etter mat og drikke som skal erstatte kjøttdeig, bacon, ost eller melk. De plantebaserte varene står spredt i butikken, den plantebaserte kjøttdeigen sammen med vanlig kjøttdeig.
Uheldige stoffer i maten. Stadig flere velger glutenfritt eller plantebasert i kostholdet sitt. Produksjon og salg av kjøtterstattere, plantebasert ferdigmat og plantedrikker har økt kraftig viser tall fra Nofima.
Men hva får vi i oss når vi velger plantebasert?
Hva finnes av næringsstoffer, tilsetningsstoffer og uønskede stoffer i disse matvarene?
Nå har Mattilsynet bedt Vitenskapskomiteen for mat og miljø se på hva slik mat inneholder. De vil undersøke om vi får i oss nok næringsstoffer eller for mye av enkelte uheldige stoffer.
– Vi vet ikke nok om plantebaserte eller glutenfrie produkter, sier Devold. Hun er også med i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
– Vi ser på næringsinnhold og
❝ Mange oppfatter plantebaserte produkter som sunne eller bærekraftige. Dette vet vi foreløpig ikke nok om. Ellen Kielland, seniorrådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet
tilsetningsstoffer. Og vi ser etter miljøgifter, naturlige toksiner som soppgifter (mykotoksiner) og stoffer som dannes når man lager produktene. Dette er uønskede stoffer.
Planen er å kartlegge hva som finnes i plantebaserte produkter og i tilsvarende matvarer som ikke er laget av planter.
– Vi skal lage en oversikt over teknikkene som brukes under produksjon av matvarene. Vi vet ikke hvor mye det er av disse stoffene i de nye planteproduserte produktene. Og vi må vite enda mer om produktene før vi kan si om det er for mye eller for lite av et stoff i dem, sier Devold.
Oppfatter dem som sunne. – Mange oppfatter plantebaserte produkter som sunne eller bærekraftige. Dette vet vi foreløpig ikke nok om. Derfor har vi bedt VKM kartlegge dette.
Det sier Ellen Kielland. Hun er seniorrådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet.
Mattilsynet ønsker å gi relevante råd til forbrukerne. Det er derfor planteprodukter og glutenfrie matvarer undersøkes. Det er også behov for mer kunnskap om den nye teknologien som brukes for å lage produktene.
– Teknikken kan føre til at uheldige stoffer oppstår under prosessen og vil finnes i sluttproduktet, sier Kielland.
Havre skal undersøkes nærmere. Havredrikk er et produkt som finnes i mange varianter. I korn – for eksempel i havre- kan det finnes flere sopparter. De kan produsere giftstoffer (såkalte mykotoksiner).
– Dette er et eksempel på stoffene vi skal undersøke fremover. Hvis vi ikke finner noe forskning på slike stoffer, er det noe som
må undersøkes nærmere. Vi leter etter slike kunnskapshull, der vi rett og slett trenger mer viten om en type mat. Vi skal undersøke innholdet av de samme stoffene i alle produktene som er med i kartleggingen, sier hun.
– Hva er forskjellen på hamburgere med kjøtt og plantebaserte hamburgere?
– De fleste av oss vet hvordan vi lager hamburgere med kjøttdeig hjemme. Men det krever en spesiell prosess å lage en kjøttfiberstruktur (som i hamburgere) av planteproteiner. Skal du ikke bruke kjøtt, må du erstatte det med noe plantebasert. For eksempel soya, erter eller favabønner. Og man må bruke flere ulike tilsetningsstoffer. Smaken må tilsettes med krydder og ulike aroma-stoffer.
Det er viktig å være bevisst om man bytter ut kjente matprodukter med noen laget av andre råvarer, sier Devold. Hun er tilbake ved ostehyllen i butikken for å finne flere plantebaserte oster.
– Melk og ost er gode kilder til kalsium og jod. Kjøtt er en god kilde til jern. Som forbruker må man derfor se på varedeklarasjonen om planteproduktet er beriket med mineraler og vitaminer. Mange firmaer jobber med å utvikle plantebaserte oster med bedre næringsinnhold, sier hun.
Resultatene fra kartleggingen av innholdet i produktene kommer i november i år.