Enighet om lakseskatt på 25 prosent
Regjeringspartiene ble torsdag enig med Venstre og Pasientfokus om grunnrenteskatt på havbruk.
Forslaget bygger på forslaget lagt frem av regjeringen, men med følgende endringer: → Den effektive skattesatsenattesatsen reduseres fra 35 til 25 prosent.
Verdsettelsesrabatten i for- muesskatten økes fra 50 prosent til 75 prosent.
→ Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
→ I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.
Med utgangspunkt i dagens laksepris og kronekurs, ville næringen med regjeringens forslag måtte bidra med 8 milliarder i grunnrenteskatt i 2023. Med Venstres gjennomslag blir skatten heller på 5,7 milliarder.
Flertallet innebærer at partiene vil fremme et felles forslag til behandlingen av saken i Stortinget 31. mai.
Saksordfører Geir Pollestad (Sp) sier til E24 at de har vært opptatt av å gjøre det på en måte som sikrer fellesskap og videre utvikling i næringen.
– Det å få en enighet som gikk over på den andre siden, var viktig. Jeg tenker at når denne satsen nå blir innført og begynner å virke, vil den stå seg, sier Pollestad.
❝ Vi kan selvfølgelig ikke støtte en avtale der vi ikke får gjennomslag for våre viktigste prioriteringer Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV
– Store svakheter. Daglig leder Line Ellingsen i den nordnorske oppdrettsbedriften Ellingsen Seafood er ikke fornøyd.
– Jeg er skuffet over at regjeringen nå inngår et forlik om en skattesats 25 prosent, for det er fortsatt et høyt nivå siden det kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt og andre avgifter. Så skattetrykket er fortsatt høyt, sier Ellingsen.
Havbruksnæringen har hele tiden vært kritisk til lakseskatten. Leder Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge er fortsatt misfornøyd.
– Vi har hele veien pekt på at det er store svakheter i denne skattemodellen. Det er ikke endret ved dette forliket. Modellen er byråkratisk, krevende for bedriftene å administrere, og det er en skatt som innføres med tilbakevirkende kraft. Derfor er vi skuffet over at Venstre og Pasientfokus har sluttet seg til modellen, sier Ystmark til VG.
Venstre: – Nok politisk spill. Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn er svært fornøyd med resultatet, og mener at dette er en god løsning for både kysten, havbruksnæringen og fellesskapet.
– Venstre har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om å senke skattesatsen til 25 prosent, i tillegg til flere miljøseiere. KystNorge har ikke råd til at Stortinget driver politisk spill og skaper usikkerhet rundt en av våre viktigste næringer, sier han.
Eigil Knutsen, leder i finanskomiteen, sier at det er bra at en viktig næring for Norge nå får forutsigbare rammevilkår.
– Det er nå bred tverrpolitisk støtte i Stortinget for grunnrenteskatt på havbruk. Vi får nå på plass en historisk grunnrenteskatt i Norge som gjør at næring som bruker fellesareal til næringsvirksomhet betaler en skatt til fellesskapet og lokalsamfunnene som har oppdrettsvirksomhet, sier Knutsen.
Irene Ojala, stortingsrepresentant for Pasientfokus, sier at partiet er fornøyde med å bidra til at skatten blir lavere og får en bedre innretning enn den ellers ville fått.
SV: – Elendig prosess. Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, melder at de ikke vil stemme for forslaget regjeringen nå legger frem. – Dette har vært en elendig prosess fra regjeringspartienes side, der vi har vært konstruktive og klare til forhandlinger, men vi kan selvfølgelig ikke støtte en avtale der vi ikke får gjennomslag for våre viktigste prioriteringer, skriver Kaski i en e-post. Hun mener avtalen som nå blir presentert er for dårlig på både miljø og fordeling.
Forberedt på å gjøre endringer. Høyres Helge Orten tror det fremdeles vil være usikkert om skattesatsen vil stå seg på sikt.
– Det er forhandlet frem en skatt på 25 prosent med et veldig tynt flertall i Stortinget, med Pasientfokus på vippen, noe som er veldig spesielt i en sak som dette. Når SV som regjeringens budsjettpartner ikke er en del av dette forliket, er vi bekymret for at de vil ta dette inn i forhandlingene og jekke opp satsen når de får mulighet til det i budsjettforhandlingene, sier Orten.
KrF mener skattesatsen burde vær lavere. Også KrF, som gikk ut av lakseskattforhandlingene samtidig som Venstre, mener prosessen er dårlig gjennomført. – Regjeringens prosess rundt denne skatten står til stryk. Behandlingen av slike store skatteendringer bør være gjenstand for mye grundigere prosesser og større involvering fra næringen og lokalsamfunnene som berøres, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. Han mener skattesatsen burde vært enda lavere.
Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt og medlem av finanskomiteen, sier at det nå er et unødvendig smalt flertall for lakseskatten.
– Ap og Sp har et kjempeproblem hvis de vil overleve ved regjeringsmakten og burde ikke ta venstresida i Stortinget for gitt, sier Martinussen.
→
❝ Jeg er skuffet over at regjeringen nå inngår et forlik om en skattesats 25 prosent Line Ellingsen, daglig leder i Ellingsen Seafood
Figurene viser det med all tydelighet: Verden planlegger å produsere langt mer olje og gass enn det kloden tåler. Selv når landenes klimaløfter til FN tas med i regnskapet, øker gapet mellom klimamål og planer fremover. Det viser Production Gap Report, som er laget av internasjonale forskere med Stockholm Environment Institute og FN i spissen.Bare se på de to øverste grafene.
De røde linjene viser lande- → es planer for henholdsvis n gassog oljeproduksjon.
Den gule viser → hvordan pro- duksjonen vil utvikle seg med klimaløftene de har gitt FN.
→ Det grønne feltet viser hvor mye produksjon det er plass til hvis vi skal nå 2-gradersmålet
det rosa hvor mye det → er plass til hvis vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Skyhøye priser gjorde at Norge hadde rekordhøye inntekter oljeog gasseksport i fjor. Samtidig må produksjonen av olje og gass kuttes drastisk i årene fremover dersom klimamålene skal være innenfor rekkevidde.
Hvor villige er egentlig nordmenn til å gjøre det?
Ikke særlig, viser en undersøkelse fra Cicero senter for klimaforskning. Tidligere mente rundt hver tredje nordmann at Norge burde produsere mer gass. Under én av fem var motstander av å øke produksjonen.
Etter at Russland invaderte Ukraina, har andelen som ønsker å øke gassproduksjonen skutt i været.
– Det er ganske klart at det skyldes det økte behovet i EU for å importere olje og gass fra andre land enn Russland, sier seniorforsker Håkon Sælen ved Cicero, som sammen med kollega Marianne Aasen står bak undersøkelsen.
– Vi har ikke spurt direkte hvorfor folk endrer mening, men det er en ganske åpenbar endring i kontekst, legger han til.
Så Europa trenger mer gass. Men hva med oljeproduksjonen? Den er vi litt mer villige til å kutte. Men også her går trenden gal vei i forhold til klimamålene:
Litt færre mener det er riktig å kutte. Og litt flere mener det er galt.
Dessuten er spørsmålet blitt mer polarisert: Flere er enige. Flere er uenige. Færre er nøytrale.
– Det kan skyldes at spørsmålet er tydeligere koblet til klimadebatten. Tidligere ble oljepolitikken sett på som noe adskilt fra klima. Vi har fått en sterkere politisering, og flere har tatt stilling, sier Sælen.
Undersøkelsen viser at langt flere menn enn kvinner er negative til å kutte oljeproduksjonen.
De unge er mest positive til kutt, mens de eldre i stor grad er skeptiske:
– Det er et stort gap mellom det landene planlegger av oljeog gassproduksjon, og det det er plass til om vi skal nå klimamålene. I hvilken grad tror du folk er klar over dette?
– Det er et godt spørsmål. Slike analyser er kommet i løpet av årene vi har samlet data, så en skulle tro at flere og flere er blitt klar over gapet. Likevel ser vi at holdningene går i motsatt retning, sier Sælen.
Økt motstand? Han mener flere forhold legger til rette for at nordmenn kunne være positive til et slikt klimatiltak. Vi har små sosiale forskjeller, høy levestandard, og verdens største pensjonsfond.
– Hvorfor tror du likevel nordmenn ikke er mer villige til å kutte?
– Jeg tror en årsak er at man forvalter inntektene fra sektoren på en bedre måte enn i mange andre land. Det at man har brukt oljeog gassinntektene til å finansiere velferdsstaten og en god økonomisk politikk, tror jeg gjør at det er sterkere motstand mot å redusere, sier han.
Han tror dette argumentet står
sterkere i Norge enn i lavinntektsland der ressursene som regel er dårligere forvaltet og kommer færre til gode.
Ja, nei eller tja? Et annet spørsmål er hvor mye folk tror det hjelper om Norge kutter i olje- og gassproduksjonen. Det er liten tvil om at et globalt kutt vil ha positiv effekt. Men hvor mye hjelper det om Norge kutter alene? Her har ulike fagmiljøer kommet til ulike konklusjoner. I fjor konkluderte en rapport fra analyseselskapet Rystad med at kutt i produksjonen på norsk sokkel vil ha liten klimaeffekt globalt. Dersom Norge tvert imot øker gassproduksjonen, kan det gi utslippskutt, slår rapporten fast. Forklaringen er blant annet at gassen vil erstatte kull. Rapporten ble laget på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Den er blitt slaktet av miljøbevegelsen som et bestillingsverk. De bestilte en motrapport fra Vista analyse. Den landet på motsatt konklusjon: Økt norsk oljeog gassproduksjon fører til økte, ikke reduserte globale utslipp.