Regimekritiker anklages for å ha sveket sine kampfeller
En dramatisk «flykapring» sendte regimekritikeren Raman Pratasevitsj i fengsel i Belarus. Nå anklages han for å være en «mørk figur» som sviktet alle.
Søndag 23. mai 2021 sjokkerte Belarus-president Aleksandr Lukasjenko Europa og resten av verden. Diktatoren sendte opp et MiG jagerfly for å tvinge ned et Ryanair-fly som fløy gjennom landets luftrom.
En falsk påstand om en bombetrussel ble brukt som påskudd. Lukasjenko var ute etter den da 26 år gamle Raman Pratasevitsj. Som redaktør for Telegram-kanalen Nexta hadde han kritisert regimet i Minsk. Han spilte en viktig rolle under organiseringen av de store protestene i 2020.
Arrestert ble også Pratasevitsjs da 23 år gamle russiske kjæresten, Sofia Sapega. Hun hadde vært med ham på turen til Athen og satt på flyet som skulle til Litauen, men som ble tvunget ned.
EUs politikere var rasende. De reagerte med å innføre nye sanksjoner mot Lukasjenko, Vladimir Putins kanskje beste venn i Europa.
To år senere har Pratasevitsj forlengst sluttet å kritisere myndighetene i Belarus. Det er sannsynlig at han har vært utsatt for kraftig press. Men han anklages også for å ha forrådt landets frihetsbevegelse.
Et forhold som tok slutt. Forholdet mellom Raman Pratasevitsj og Sofia Sapega skal ha raknet ganske raskt etter pågripelsen. Sapega ble anklaget for oppfordring til hat og vold. Da hun ble dømt til seks års fengsel i mai 2022, var reaksjonen fra ekskjæresten kjølig.
– Hun er dømt for sine forbrytelser og ikke fordi hun hadde et forhold til meg, skrev Pratasevitsj på nettet.
Han hadde skaffet seg et nytt bekjentskap og la høsten 2022 ut et bilde av at han kysser en ung kvinne. Hun blir ikke navngitt og ansiktet hennes er gjort så utydelig at det er umulig å se hvem hun er.
Raman Pratasevitsj har giftet seg, meldte den belarusiske avisen Nasjaniva på sine nettsider i september i fjor. De skrev samtidig at han hadde vært gift en gang før, i 2019, med en kvinne som ikke var Sofia Sapega.
3. mai 2023 får til slutt Raman Pratasevitsj også sin dom. Han blir dømt til åtte års fengsel. Men allerede den 22. mai blir han benådet av president Lukasjenko.
– Jeg er takknemlig overfor landet, så klart, og overfor presidenten som personlig tok denne beslutningen, sa han i en videouttalelse publisert av Belta, landets offisielle nyhetsbyrå.
– Helt skyldig. Det har vært mistanker om at Pratasevitsj samarbeidet med belarusiske myndigheter etter at han ble pågrepet i 2021. Da rettssaken mot ham startet i februar, sa Pratasevitsj i en video publisert av Belta at han var «helt skyldig». Han har fått lov til å snakke offentlig flere ganger. Som regel i opptredener The New York Times kaller velregisserte, mens sikkerhetspolitiet har fulgt nøye med.
I juni i fjor, like etter at Sapega ble dømt, sa han til Belta at det tryggeste for ham nok var at han ble holdt i forvaring i Belarus, «fordi mange ser på meg som en forræder». Selv har han nektet for at han har forrådt noen av sine gamle kolleger.
– Ikke kall ham frihetskjemper. Da han første gang sto frem offentlig, like etter pågripelsen, hadde han blåmerker på håndleddene og i ansiktet.
Familie og venner mente han var blitt mishandlet og var under sterkt press. Ved senere opptredener har han sett mer avslappet
ut. Kritikken av regimet har forsvunnet.
– Vær så snill, ikke kall ham en frihetskjemper. Han er en veldig mørk figur i denne historien, sier Andrej Sannikov, en opposisjonsleder i eksil, til The New York Times.
Men man skal være veldig forsiktig med å dømme Pratasevitsj, mener Aliaksandra Safonava. Hun er prosjektleder for Belarus i Helsingforskomiteen i Norge.
– Vi må forstå alt som skjer med Pratasevitsj ut ifra det faktum at regimet i Belarus bruker alle metoder, inkludert tortur, for å nå sine mål, sier hun til Aftenposten.
– Hva som har skjedd bak lukkede dører, får vi ikke vite mens Lukasjenko har makten.
Den 25. mai var det 1516 politiske fanger i Belarus, ifølge
❝ Ikke kall ham frihetskjemper. Han er en veldig mørk figur. Andrej Sannikov, opposisjonsleder i eksil
Vjasna, en gruppe som kartlegger undertrykkelsen i landet.
Pratasevitsj blir brukt av regimets propagandaapparat. Belarusere som har forlatt landet, kan søke en kommisjon om lov til å få komme tilbake. Forutsetningen er at de samarbeider med regimet.
– Saken med Pratasevitsj blir brukt som reklame for hele opplegget. «Hvis dere samarbeider, så vil alt gå bra, dere vil bli benådet og det er ingen fare», sier Safonava.
Men hva med kjærlighetshistorien oppi alt dette? Bruddet med Sofia Sapega og giftermålet med den nye kona?
– For dem som støtter regimet, kan det nye giftermålet kanskje fremstå som en kjærlighetshistorie. Men alle fra opposisjonen tror det er en farse. At han enten ble tvunget eller hadde sine grunner, sier Safonava:
– De tror ikke det er en kjærlighetshistorie der.