Fyll handleposen og gå hjem!
Hånden skannes på vei inn i butikken. Over 1000 kameraer og sensorer i hyllene følger med på hva du tar oppi handleposene. Så går du ut av butikken. Kvittering kommer på e-post.
Vi er i USA, der det vanligvis er to–tre personer ved kassa som står klare til å fylle bæreposene dine når varene har vært gjennom kassa.
Men i denne butikken er kassaområdet tomt.
Kassene er erstattet med en liten port og et skilt hvor det står «Just walk out», på norsk «Bare gå ut».
Her i Norge legges stadig flere selvbetjente kasser ned – blant annet på grunn av mer tyveri
Også i USA tas det grep for å effektivisere med ny teknologi – samtidig som man vil unngå svinn, enten det er bevisst eller forglemmelser.
Over 1000 kameraer. Den Amazon-eide supermarkedkjeden Whole Foods har to butikker hvor kunden skanner håndflaten på vei inn. Så tar de med seg en handlevogn, gjør klar handleposene og er klar til storhandel. Minst 1000 kameraer i taket følger deg, i tillegg er det sensorer i hyllene, opplyser betjeningen.
– Alle varene som puttes i samme handlevogn, blir belastet samme regning, forklarer ansatte Oswald, somikke vil ha etternavnet på trykk.
Kameraene følger kundene rundt i butikkene, og knytter varene som legges oppi til den ene handlekurven. Selv om man er flere sammen, vil alle varene havne på samme regning.
På forhånd må du ha registrert håndflaten din og knyttet den til en Amazon-konto.
Tror på teknologien. Vi plukker med oss litt salat, druer, paprika, hvitløk, sopp og kikker innimellom opp i taket. Følelsen av overvåking er overhengende!
– Juridisk og etisk er det noen spørsmål ved en slik høyteknologisk løsning, sier professor Tor W. Andreassen til Aftenposten. Han peker likevel på fordelene: – Når teknologien lar deg spare tid, og det tilfører noe i form av en enklere eller raskere hverdag, da vil den bli tatt i bruk.
Systemet Whole Foods har i denne butikken ligner på det Amazon Go og Amazon Fresh har brukt tidligere. Flere av disse prøveprosjektene er nå lagt ned.
– Det er personale som er den høyeste kostnadskomponenten i en butikk, og en kostnad butikkeieren ønsker å bli kvitt. Hvis man ender opp med folk på bakrommet for å kontrollere teknologien, går vinningen opp i spinningen, sier Andreassen.
Han har likevel tro på at teknologien kan fungere så godt at dette blir en løsning også i Norge.
Lov å ombestemme seg. Tilbake i butikken i USA fortsetter handlerunden. Vi ser at vi har tatt feilmüsli, og varen settes omstendelig tilbake, akkurat på riktig plass. Kikker opp og håper kameraet fanget det opp.
Det hele er som en vanlig handletur. Forskjellen er at varene stables ned i bæreposene. Og at vi går rett ut av butikken når vi er ferdig.
En time etter at maten er trygt inne på kjøkkenet hjemme, kommer kvitteringen på e-post.
Kredittkortet er belastet og gleden over å slippe omveien via en kasse, enten den er selvbetjent eller betjent, føles som en overraskende lettelse.
– Her har du fått ekstra tid. Det er en bekvemmelighet alle kunder setter pris på, sier Andreassen, som for tiden forsker på handlevaner ved universitetet i Cambridge i England.
Med varene i kjøleskapet, og middagen fortært, skal kassalappen sjekkes. Skikkelig.
Og der var det noe som ikke skulle være på kvitteringen! Makadamianøtter! De nøttene som ble med hjem kostet en tredjedel.
En rask e-post til de somhadde sendt kvitteringen med en liten forklaring, og treminutter senere var pengene tilbake på kredittkortet.
Coop: Dette kommer. Coop Norge sier de kjenner til teknologien iwhole foods-butikken.
– Vi har vært i dialog med flere selskaper som tilbyr denne teknologien og vil vurdere å teste den, sier kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen.
– I Norge er vi veldig vant til å bruke teknologi, så vi vil ikke ha noen utfordringer med å bruke slike systemer.
Han peker på at nordmenn lenge har skannet varer selv, og at mange allerede bruker telefonen til å betale med.
– Så bortsett fra hvordan disse videoene lagres og brukes, noe somman sikkert får gode løsninger på, tror jeg dette kommer i fremtiden.