109-åring ble ny med
Husmannsplassen Slengen i Valle er satt i stand igjen ved hjelp av gamle bygningsteknikker. Det er også åpnet egen laftehall på Setesdalsmuseet.
Seks nevenyttige håndverkere, Jostein Utstumo, Kim Andre Nomeland Thorstensen, Lars Nicolai Løvdal, Eivind Greibrokk, Lars Gunnar Skomedal Sangesland og Marius Thorvaldsen har deltatt på kurs i regi av Bygningsvernsenteret i AustAgder for å sette i stand igjen Slengen. Nylig var det høytidelig åpning.
Ubebodd siden 1933
Slengen er den eneste gjenværende av de fire-fem husmannsplassene på Rygnestad i Valle.
Eiendommen var frikjøpt og ikke lengre husmannsplass, i 1906 da Sigurd Slengen kjøpte eiendommen og bygde hus.
– Den har vært ubebodd siden 1933 og var nedslitt og falleferdig, ifølge Ane Gunhild Uleberg, rådgiver ved Bygningsvernsenteret.
Pakket ut
Anders Dalseg, ansvarlig for bygningsvern på Setesdalsmuseet, har ledet et opplæringsprosjekt fordelt på ti ukesamlinger der de har restaurert huset, bygget og lært mye om gamle teknikker.
– Da vi startet, visste vi ikke hvor mye som kunne bevares, så det var spennende. Dilemmaet var om vi skulle demontere hele huset, eller ei. Peisen var murt fast i veggen. Vi valgte å demontere huset
og la peisen stå, sier han.
Blogg
Hele prosessen er dokumentert i en blogg med masse bilder og detaljer om jobben.
Første uka jobbet deltakerne med fotografering, opptegning, merking og observasjon av byggedetaljer.
Deretter hadde selve tømmerkassa fokus. Man måtte da vurdere bygningens skadeomfang og se på hvordan gamle deler skulle skiftes ut.
Tømmerkassa ble fraktet til laftehallen på Setesdalsmuseet.
I en gammel, laftet bygning har hver stokk sine utfordringer og må vurderes forskjellig, leser vi på uke fire av bloggen.
Her er det altså ikke tilfeldighetene som rår.
Deretter skulle hele laftekassa flyttes tilbake til Slengen.
Dette var også en del elever fra Sam Eyde videregående skole i Arendal med på. Håndverkere i et samarbeidsprosjekt i Latvia har også deltatt.
Laget høvler
Å bruke nymoderne høvel er for øvrig ikke tingen i prosjekter som dette. Jarle Hugstmyr fra håndverksinstituttet på Maihaugen ble derfor hentet inn for å lære bort høvelmaking og kurs i høvelbruk.
Takkonstruksjon og muring skulle også læres. Gulv og himlingsbord var tema for den siste ukesamlingen.
«Tanken er at det skal utvikle seg et miljø for tradisjonshåndverk»
Fornøyd eier
Ånund H. Flateland eier Slengen og er svært godt fornøyd med arbeidet som er gjort.
– Dette ble kjempefint. Og den nye peisen inne har jo virkelig gjort huset ekstra flott, sier han.
Øystein Greibrokk og kurs- deltakere restaurerte peisen med lokal leirholdig morene.
Ånund H. Flatelands far kjøpte plassen som dødsbo på slutten av 1930-tallet.
– Jeg er veldig glad for at Bygningsvernsenteret tok tak i dette, sier Flateland som har levert materialer, torv og andre nødvendigheter.
Dalseg sier at man lærer husbygger å kjenne gjennom en slik prosess.
– Når du jobber deg så langt inn i et hus, ser du bruksspor og verktøyspor. Han var rundt 20 år da han bygde huset og vi tror han har fått hjelp av jevnaldringen Pål Olson Dale for han har skrevet signaturen sin mange steder i veggene her, sier Dalseg som legger til at Sigurd Slengen var flink til å pynte treverket med detaljer.
Bjelkehogging
Agderposten laget i februar 2014 reportasje om et kurs i bjelkehogging på Blakstad.
Bjelker som ble hogd der, er nå brukt på Slengen i Setesdal.
Yrket bjelkehogger forsvant for øvrig for over hundre år siden, men bygningsvernere benytter fortsatt gjerne den gamle kunnskapen.
– Halve Amsterdam er bygd på tømmer fra Sørlandet. For å utnytte plassen i båtene, ble mye tømmer hogd firkantet. Dette skjedde før sagbruksteknologien ble utviklet, og den eneste måte å få tømmeret firkantet på var å hogge det til med øks, forklarte Terje Granås ved Bygningsvernsenteret da.
Ny laftehall
Samtidig med avdukingen av Slengen, ble en helt ny laftehall åpnet på Setesdalsmuseet.
– Hallen skal brukes til kurs. I uke åtte er det for eksempel kurs med Henning Olstad om lafteteknikker i Setesdal. Hallen har også en verksteddel som museumshåndverkerne bruker. Tanken er at det skal kunne utvikle seg et miljø for tradisjonshåndverk med denne hallen som base, ifølge Uleberg og Dalseg.