Menneskeretten til et liv
Over 1.200 byer deltar i aksjonen «Cities for Life» den 30. november, så også Arendal. Da markerer store deler av verden sin motstand mot dødsstraff, skriver artikkelforfatteren.
I Norge skjedde de siste henrettelsene i forbindelse med landssvikoppgjøret etter okkupasjonen. Det ble henrettet 25 landssvikere og gestapister. Da hadde ikke Norge hatt dødsstraff på 70 år.
Men fremdeles er det 58 land som har dødsstraff, dvs 30 prosent av FNs 193 medlemsland. I 2010 ble det registrert henrettelser i 23 land og dødsdommer ble avsagt i 67 land.
En positiv nyhet er at 140 land har avskaffet dødsstraffen etter at Amnesty International ble opprettet.
at Amnesty International mener alle som er motstandere av dødsstraff nå må gjøre sitt beste for å få de 30 prosent av verdens land som fremdeles praktiserer denne umenneskelig straffemetoden, til å avskaffe den.
Retten til liv er en menneskerett, ifølge FNs erklæring om menneskerettighetene, uansett om man «fortjener» det eller ikke. Til tross for dette, praktiserer noen stater dødsstraff i stor skala, ofte for forhold som siviliserte land anser som bagateller. Til og med mindreårige blir henrettet i de verste landene, i strid med FNs Barnekonvensjon.
I noen land henrettes til og med voldtatte kvinner med steining. De har jo «fristet» mannen og hatt sex utenfor ekteskapet. Et skrekkens eksempel i så måte, er det prestestyrte Iran. Hensikten med dødsstraff er i første rekke hevn, en ren emosjonell begrunnelse, som kan være forståelig for dem som er i slekt med mordofre.
Like etter krigen var det ikke lett å finne mange nordmenn som satte seg imot at noen av de verste nazistene ble henrettet.
Men det ble det slutt med da krigen kom mer på avstand, og folk fikk roet seg ned. Et annet motiv for dødsstraff er avskrekking. Imidlertid viser statistikken at land med dødsstraff ikke har lavere kriminalitet enn land uten dødsstraff. I noen tilfeller er det tvert om.
Delstater i USA med døds- straff har jevnt over høyere kriminalitet enn de statene som ikke praktiserer dødsstraff. De land som topper kriminalitetsstatistikken, er land med store inntektsforskjeller og da særlig land med mange fattige. Et sikkert botemiddel mot kriminalitet er en sosialpolitikk som skaper levelige forhold for alle og ikke minst innføring av demokrati.
I Europa er det bare Hviterussland, Europas siste diktatur, som har beholdt dødsstraff. Land som praktiserer dødsstraff og tortur kan ikke bli medlem i EU. Derfor har Tyrkias søknad om medlemskap i EU vært satt på vent i mange år.
Ellers er dødsstraff mest vanlig i Asia og Afrika. De fleste henrettelser skjer i Kina, Nord-Korea, Iran og SaudiArabia.
USA står i en særstilling blant land som vil kalle seg siviliserte, men selv der er det stadig flere delstater som har avskaffet dødsstraffen – eller som ikke har foretatt henrettelser på mange år. Den 30. november markerer store deler av verden sin motstand mot dødsstraff. Dette skjer ved å flombelyse et signalbygg eller et monument i en rekke byer.
Over 1200 byer deltar, blant andre 50 hovedsteder, som for eksempel Stockholm, København, London, Roma, Paris, Brussel, Madrid og Oslo. Vi vet at også disse norske byene er med:
Stavanger, Kristiansand, Kragerø, Skien, Haugesund og Arendal. I Arendal skal Trefoldighetskirken flombelyses noen timer om ettermiddagen den 30.11, og det vil strømme toner fra orgelet ut over byen, der de lokale Amnesty-gruppene arrangerer «stand».
La dette bli Arendals symbolske hilsen til mennesker som sitter på dødscelle, med håp om at deres liv blir spart.
Mer informasjon finnes på nettsiden www. citiesforlife.net