Nyttig velferdsteknologi i eldreomsorgen
Kommuner over hele landet planlegger nå innføring av mer teknologi i eldreomsorgen. Forskere fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Universitetet i Agder har fulgt et samarbeid mellom innovative bedrifter og åtte kommuner, som i løpet av de siste årene har gjennomført en slik implementering.
Foreløpige funn fra forskningen i prosjektet «Digitalt tilsyn» gir en pekepinn på hva kommunene må gjøre for å lykkes. I årene fremover vil andelen eldre i samfunnet øke mye mer enn tilgangen på «varme hender». Økt bruk av velferdsteknologi vil kunne avhjelpe denne situasjonen.
Innovative teknologibedrifter og åtte kommuner har i flere år samarbeidet med hjelpemiddelsentralen og forskere for å finne nye teknologiske løsninger som er til nytte for dem som har behov for hjelp, for pårørende og for ledere, ansatte og frivillige i pleie- og omsorgstjenestene. Kommunene ønsket i første omgang å utvikle teknologi for en gruppe mennesker med demens, som er såkalte nattevandrere.
Disse beboerne står opp hver natt og vandrer ofte rundt. Det er viktig å oppdage dem raskt og få dem trygt tilbake til sengen, fordi de ellers kan gå ut, falle og skade seg eller forstyrre andre. Sengematter og dørsensorer sender signaler som nattevaktene får på sin mobiltelefon, og de kan da bistå med én gang.
Fordi de nå blir varslet når noen er på vei ut av senga, har nattevaktene sluttet å gå runder til faste tidspunkt for å sjekke at alle på sykehjemmet sover.
Dette gjør også at brukerne som sover godt, slipper å bli vekket av å bli sjekket.
Kommunene jobber nå med å ta i bruk dette hos hjemmeboende, og med flere typer teknologi, for eksempel GPS. Forskere fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold og fra Universitetet i Agder har fulgt prosessen for å avdekke hva som fremmer og hemmer en vellykket implementering av velferdsteknologi. Fokus har vært på de ansatte som brukere.
Forskernes tverrfaglige bakgrunn, har gjort det mulig å studere implementeringsfasen i kommunene fra mange forskjellige vinkler. Midtveis i prosjektet har forskerne funnet fram til et sett av suksesskriterier for vellykket implementering av velferdsteknologi: l Engasjement hos og forankring i ledelsen på alle nivåer i kommunen, er en forutsetning for at velferdsteknologien skal integreres i tjenestene. l Prosjektlederne i kommunene må være fremoverlent – kommunene trenger et «lokomotiv» til å drive implementeringen framover. l Fagspråk og kommunikasjon mellom helsepersonell og teknologer er den største barrieren når teknologi skal tas i bruk.
Dette gjelder både i samarbeidet med leverandører og internt i kommunen, som med IT-seksjonen, teknisk avdeling og plan og bygg. l Helsepersonell er nesten udelt positive til velferdsteknologi, men har lite teknologikunnskap. Tilpasset opplæring er derfor viktig i den første fasen. l Det er en forutsetning at kommunene har en god informasjonsteknologisk infrastruktur. l Det å jobbe sammen i et nettverk for læring og erfaringsutveksling, har gjort det lettere å innføre teknologien.
Samarbeidet har også bidratt til å utvikle kommunene til krevende kunder av velferdsteknologi. Fakta: l «Digitalt tilsyn» er finansiert av tre regionale forskningsfond: Oslofjordfondet, Agderfondet og Hovedstadsfondet l Risør kommune er prosjekteier og kommunene som i tillegg deltar er: Holmestrand, Lier, Grimstad, Kongsberg, Nore og Uvdal, Øvre Eiker og Drammen l Forskergruppen kommer fra to forskningsinstitusjoner: l Janne Dugstad, Hilde Eide, Tom Eide og Monika Gullslett, alle Fakultet for helsevitenskap ved HBV l Karen Stendal og Etty Nilsen (prosjektleder) fra Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap ved HBV l Tom Eikebrokk, Carl Erik Moe og Torbjørg Meum fra Institutt for informasjonssystemer ved Universitetet i Agder