I år er det 20 år siden et samarbeid i av de sjeldne ble etablert her i fylket. Det er en ukjent suksess som i det stille leverer tjenester som angår oss alle.

Enkelte ting bare ruller og går uten så mye oppstuss: Kraftturbinen som summer der inne i fjellet. Bonden som sår en vårdag for at vi skal få mat på bordet. Sjåføren som leverer varer til forretningen i byen en tidlig morgen. Vi tar det som en selvfølge og tenker lite over det. Men den dagen de er borte, erkjenner vi hvor livsviktige de er.

Det er mange slike små og store tannhjul i vårt kompliserte samfunnsmaskineri. Noen av dem foregår i det skjulte og få kjenner til dem. Men de er likevel uhyre viktige. Jeg skal i dag fortelle om en slik umerkelig komponent. For i skyggen av alt vi gjør og produserer, strømmer det kontinuerlig ut nytt historisk kildemateriale. Det akkumuleres i offentlige saksmapper, i vedtaksprotokoller, i samtalelogger og i dataregistre. Vi kan kalle denne lille, men uhyre viktige komponenten dokumentarkivet. Velferdsutvikling uten sidestykke. Norge har vært igjennom en umåtelig velferdsutvikling siden siste krig. I 1945 var Norge et av Europas fattigiste land, folk manglet det meste. Fra nødsår og depresjon på 1930-tallet, gikk Norge rett inn i okkupasjonsår der Tyskland omprioriterte det meste i retning av krigsindustri. Det som skjedde de påfølgende tiår, og som endte opp i en omfattende oppbygging av et moderne industrisamfunn med en omfattende velferdsstat, er en utvikling uten sidestykke i Norgeshistorien.

Et kjennetegn ved utviklingen i perioden 1945–2000 var at offentlig sektor ekspanderte kraftig. Utviklingen skjedde dels innen offentlig tjenesteproduksjon som helsetjeneste, skole og samferdsel, men også byråkrati og administrasjon este ut. Mange har vært kritiske til denne store veksten, og har ment at den tok «kvelertak» på privat sektors verdiskapning. Men mange vil hevde at en moderne, demokratisk stat, som på et vis er gjennomregulert av lover og reguleringer, på en paradoksal måte også gir forutsigbarhet og likebehandling av folk, og på sitt beste kan være ganske så effektiv. Forvaltningsloven og offentlighetsloven er to gode eksempler på lover som gir deg og meg rett til innsyn i det offentlige maktapparatet. Veksten i offentlig sektor i denne perioden kom både som et resultat av behovene som oppsto i et stadig mer komplisert samfunnsmaskineri, men den var også en forutsetning for utviklingen av det moderne Norge. Kommunene vokser. I Aust-Agder så vi samme utvikling i perioden: sykehuset i Arendal ble kraftig utbygd, fylkesmannen og ikke minst fylkeskommunen fikk nye oppgaver knyttet til samferdsel, videregående skoler og miljøvern. Men de som kanskje opplevde den sterkeste veksten, relativt sett, var kommunene. I 1945 var kommunene her i fylket små, både geografisk og organisatorisk. De hadde også en mye mer begrenset tjenesteyting enn i dag. På 1940-tallet utgjorde 2–3 ansatte hele kommuneadministrasjonen i en landkommune! Gjerne begrenset til en formannskapssekretær og en kommunekasserer. I tillegg kom ordføreren som i beste fall fikk litt møtegodtgjørelse. Men i løpet av relativt kort tid skulle denne situasjonen endre seg radikalt. På 1990-tallet hadde kom-

På 1940-tallet utgjorde 2-3 ansatte hele kommuneadministrasjonen i en landkommune

Myndighetene vedtok flere store skolereformer på 1950- og 60-tallet. Kommunene fikk Her ser vi åpningen av Birkelund skole i 1964. Stinta skolemusikkorps spiller.