Går første romskip
hvis de finnes – ved hjelp av publikum på scenen. Det strevde de veldig med, men klarte til slutt å få tak i ni noenlunde frivillige.
Ødegaard og Sannes brukte en del av foredraget til å se framover i tid, både for universet og for vår egen Jord. De viste hvordan jordkloden vil forandre seg, og hvordan den trues av klimaendringer, sola og andre farer fra verdensrommet.
De fortalte at de var på en stjerneskipkonferanse i USA i 2011, der det kom fram at det første stjerneskipet med mennesker som vil flytte fra Jorden og over til en annen galakse kan stå klart om 100 år.
Avslutningsfilmen viste blant annet hvor vakkert – og skremmende – det kan se ut når to galakser kolliderer, og det etterlot et inntrykk av at det er fremtiden for vår egen galakse.
I det høye tempoet var det ikke alltid like lett å få tak i hva som var fakta og hva som var spekulasjoner, drømmer, muligheter eller illustrasjoner som skulle hjelpe oss til å forstå. Som da de snakket om metoder for å endre Jordens bane eller da de fortalte at ormhull for eksempel kunne brukes til å ta en badetur fra Arendal til Alicante og tilbake i løpet av en ettermiddag.
Skummelt
Etter foredraget spurte vi både barn og voksne hva de syntes, og søskenparet Leif Birger (9) og Anne Margit (8) Olsen fra Kristiansand var veldig enige om at det hadde vært superfint – men også litt skummelt.
– Det var skummelt da de viste at Melkeveien kollapsa. Og de sorte hulla! sa de.
Et trekløver med voksne damer var også litt kritiske, men mest fordi de følte seg litt overveldet av mengden med informasjon.
Lese sent
– Det gikk litt fort i svingene. Det er vanskelig å ta inn så voldsomme perspektiver i så høyt tempo. Så jeg skal se litt på hva de har av bøker, så kan jeg lese så sent jeg vil, sa en av dem.
«Butikken» de hadde rigget opp i foajeen ble godt besøkt et- ter foredraget. Der solgte de filmer, bøker og lydbøker med science fiction, som de hadde laget sammen og noen av Anne Mette Sannes alene.
Noe av det som sikkert bidro til å få publikum til å gravitere mot utsalget, var noen ting som lå dandert mellom kommersen: Meteoritter av forskjellig slag og aske fra Eyjafjallajökull på Island. Det var mange, både barn og voksne, som hadde lyst til å ta på disse håndfaste bevisene på at jorden forandrer seg og rett som det er får «besøk» fra himmelrommet.
«Det var skummelt da de viste at Melkeveien kollapsa. Og de sorte hulla!»