Ble nesten blind etter
Kenneth Van Santen mistet 80 prosent av synet sitt etter en sykehustabbe. I 2014 vedtok Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) at han har krav på erstatning. Nå venter han på pengene som gjør at livet kan fortsette.
I år håper han å få utbetalt erstatningspengene, slik at han kan kjøpe seg et hus og få det tilrettelagt.
Kenneth Van Santen har diabetes og høyt blodtrykk. På bakgrunn av dette ble det besluttet at han skulle ha en nyrebiopsi i februar 2013 ved Sørlandet sykehus Arendal. Dagen etter skulle han tilbake på jobb som bilpleier i Arendal kommune. Slik ble det ikke. Det oppsto en blødning på venstre nyre.
Åpner egen netthinneklinikk
– Jeg fikk massiv indre blødning og kroppen gikk i sjokk. Hjertet stanset, men legene fikk meg i gang igjen, forteller han.
Etter at han kom seg fikk han tåkesyn, og ble sendt til øyeavdelingen. Her konkluderte man med at han hadde en alvorlig øyeblødning som følge av sykelige forandringer i netthinnen på grunn av diabetes. Sakkyndig hos NPE konkluderer med at det ikke er sammenheng mellom nyrebiopsien og synstapet, men at Van Santen skulle ha blitt fulgt raskt opp da det i april 2012 ble oppdaget småblødninger i begge øynenes øyenbunner. Den sakkyndige mener at det burde vaert fulgt opp senest én måned etter funnet, mens det ifølge dokumenter gikk nesten et år.
Øyeavdelingen ved Sørlandet sykehus Arendal beklager i en kommentar at det ble et forsinket behandlingsforløp for denne pasienten, og legger til at avdelingen jobber kontinuerlig med å forbedre og rette opp feil.
– For å bedre oppfølgingen av diabetespasienter generelt blir denne pasientgruppen i løpet av våren fulgt opp ved vår nye netthinneklinikk på sykehuset i Arendal. Dette er en egen sek- sjon som åpnes i løpet av få måneder hvor det er leger og sykepleiere som diagnostiserer, følger opp og behandler pasienter med diabetes, aldersforandringer i skarpsynsområdet og blodpropper i netthinnen. Vi mener dette vil sikre bedre kapasitet og meget god kvalitet på tilbudet fremover, skriver avdelingsleder Erlend Sødal i en e-post til Agderposten.
Livet på vent
Siden Kenneth Van Santen ikke lenger kan jobbe med 20 prosent syn, søkte han Nav om uføretrygd. Dermed stoppet utbetalingsprosessen opp i påvente av utfallet på den søknaden.
I mellomtiden har han fått utbetalt fem småbeløp, såkalt akonto-utbetalinger.
– Jeg har sendt inn beregning på uføretrygd, så skal det vurderes om beregningen blir godkjent eller om man venter på selve uførevedtaket. Nav har behandlingstid på seks til åtte måneder. Man må ha god tålmodighet når man søker om erstatning, sier han lakonisk.
I mellomtiden er livet på vent og han mottar arbeidsavklaringspenger.
– Hva vil erstatningsutbetalingen bety for deg?
– Det vil bety at jeg får fart på livet igjen. Jeg kan kjøpe hus som tilrettelegges, jeg kan få den belysningen jeg trenger og andre kostbare hjelpemidler. Jeg har noen hjelpemidler nå, men de store tingene lar vente på seg til jeg får erstatningen.
«Det vil bety at jeg får fart på livet igjen. Jeg kan kjøpe hus som kan tilrettelegges, jeg kan få belysningen jeg trenger, og andre kostbare hjelpemidler.»
Flere meldte skader
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har hatt økning i antall meldte saker.
– I 2015 fikk vi 5.742 krav om erstatning, en økning på ti prosent mot året før. Det er den største økningen siden 2012, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i en pressemelding.
I Aust-Agder økte antallet saker sendt til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) fra 110 i 2014 til 113 i 2015. I fjor fikk 64 avslag pasienter avslag, mens 39 fikk medhold. Ti saker er ikke ferdigbehandlet. Totalt ble det utbetalt 10.857.494 kroner i erstatninger i Aust-Agder.
– Flere melder til oss at de tror de kan fått en skade etter feilbehandling i helsetjenesten. I 2015 fikk vi 5.742 krav om erstatning, noe som er en økning på ti prosent mot året før. Dette er den største økningen i antallet meldte saker siden 2012 sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i pressemeldingen.
Flere årsaker
NPE har aldri mottatt så mange saker i løpet av et år som i 2015. Jørstad synes det er vanskelig finne en bestemt årsak til hvorfor NPE får inn flere saker enn tidligere. I 2015 ble 1.492 erstatningssøkere tilkjent erstatning. NPE utbetalte 933 millioner kroner i erstatninger på landsbasis.
– Vi har nok ment at det er mørketall, og det kan vaere at f lere melder saken sin til oss nå. En årsak til det kan vaere at helsepersonell har blitt stadig f linkere til å fortelle pasienter om muligheten for å få erstatning etter feilbehandling, sier Jørstad.
– Det er også grunn til å tro at folk flest generelt sett er mer opplyste om hvilke rettigheter de har, sier han og understreker at det er viktig at befolkningen kjenner til pasientskadeordningen og at ordningen oppleves som tilgjengelig. Det er viktig at pasientene får dekket tapet de har hatt etter feilbehandling i helsetjenesten. Erstatningene sørger for at pasienter og pårørende får dekket det økonomiske tapet som skaden har påført dem. Det vet vi kan vaere av stor betydning for å komme seg videre etter å ha fått en pasientskade, sier Jørstad.