Redusere risiko for skoleangrep
I Norge har vi heldigvis vaert forskånet for skoleskyting, eller dødelige angrep mot laerere og elever i skoletiden. Men vi skal ikke lenger enn til Finland eller Sverige for å finne land som har opplevd slike tragedier med fatale konsekvenser. I går publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en delrapport med tiltak som kan vaere med å redusere risikoen for skoleskyting her i landet.
Rapporten er basert på informasjon fra forskning, granskingsrapporter og medieomtale av skoleskytinger i andre land. I tillegg har departementer, direktorater og lokale myndigheter bidratt i arbeidet, heter det på DSBs hjemmesider.
De f leste norske skoler har allerede beredskapsplaner for hvordan laerere og elever skal forholde seg hvis de kommer under angrep. Noen skoler øver også på dette. Uten å dramatisere temaet unødvendig, er det klart at det også på dette området i samfunnet er avgjørende å vaere forberedt hvis det utenkelige skulle skje.
Men like viktig er de forebyggende tiltak rapporten fremhever, nemlig systematisk arbeid med tiltak mot mobbing og alle typer radikalisering. Laerere, skolehelsetjenesten og elever må ha kunnskap om faresignaler og vite hvor man skal henvende seg med bekymringsmeldinger. Ved skoleangrep ser vi at det dessverre er nok at én person faller utenfor.
Derfor peker rapporten på hvor avgjørende det er å skape et inkluderende laeringsmiljø og ha gode psykososiale tjenester i kommuner og fylker, samt at samarbeidet på tvers av etatene fungerer. I rapporten står det også at det er avgjørende å øke kunnskapen om hvordan planer for angrep mot skoler ofte formidles i forkant i sosiale medier.
Vi har den siste tiden opplevd en rekke anonyme trusler mot norske skoler gjennom mobilappen Jodel. Dette har heldigvis vaert tomme trusler begått av ubetenksomme unge. Skoler, politiet og Kripos har imidlertid tatt truslene alvorlig og funnet frem til gjerningspersonene. Det bør man fortsette med.